Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

forkynner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som forkynner;
Eksempel
  • en god forkynner

forkynne

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre kjent’; av for- (2

Betydning og bruk

  1. kunngjøre høytidelig;
    Eksempel
    • forkynne dommen
  2. Eksempel
    • forkynne evangeliet

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynner, sannsiger’

Betydning og bruk

  1. person som står fram som sendebud for en guddommelig makt
  2. talsperson for nye ideer
    Eksempel
    • være profet for en ny livsstil
  3. person som forutsier framtiden;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeder andre bevisst
  • ingen blir profet i sitt eget land
    det er vanskelig å få anerkjennelse på sitt hjemsted eller i sin egen krets

vranglærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som forkynner en lære (1, 3) som er i strid med den godkjente læren;

stevnevitne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stefnuvitni

Betydning og bruk

offentlig tjenesteperson som forkynner stevninger

vekkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppvåkning;
religiøs bevegelse preget av mange omvendelser
Eksempel
  • det gikk en vekkelse over bygdene;
  • en stille vekkelse;
  • en nasjonal vekkelse
  • om forkynner:
    • stå i vekkelse

predikant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin av samme opprinnelse som preke

Betydning og bruk

religiøs taler, forkynner
Eksempel
  • lekpredikant

sannhetsvitne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som forkynner en lære eller overbevisning som den eneste sanne

sannhetsapostel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som forkynner en lære eller overbevisning som den eneste sanne;
jamfør apostel (3)

dommedagsprofet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som forkynner et pessimistisk budskap

Nynorskordboka 8 oppslagsord

forkynne

forkynna

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere kjend’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. kunngjere høgtideleg;
    Døme
    • forkynne ein dom
  2. Døme
    • forkynne Guds ord;
    • reise rundt og forkynne

vranglærar, ranglærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som forkynner ei lære (1, 3) som er i strid med den godkjende læra;

forløysar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som set fri, særleg i religiøst språk;
Døme
  • kristendomen forkynner at Kristus er forløysaren som døydde for syndene til menneska

sanningsapostel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som forkynner ei lære eller overtyding som den einaste rette;
jamfør apostel (3)

disippel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discipulus ‘læregut, fylgjesvein’

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av ein som forkynner ei ny lære;
    Døme
    • Jesus og dei tolv disiplane
  2. person som har ein annan som førebilete og er sterkt påverka av han eller ho
    Døme
    • vere ein disippel av Rembrandt;
    • trenaren omtaler disippelen sin som eit allsidig idrettstalent

forkynnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • prestar og andre forkynnarar

sanningsvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som forkynner ei lære eller overtyding som den einaste rette

evangelium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av gresk eu- og angelos ‘god bodskap’; jamfør eu- og engel

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: læra om Jesus som frelsar;
    den kristne bodskapen
    Døme
    • forkynne evangeliet;
    • ta imot evangeliet
  2. gledeleg bodskap
    Døme
    • forkynne eit evangelium om fred
  3. kvart av dei fire første skriftene i Det nye testamentet
    Døme
    • evangeliet etter Markus
  4. i gudstenesta: del av evangelium (3) brukt til opplesing og preiketekst
    Døme
    • dette heilage evangeliet på tredje sundag etter pinse står skrive hjå evangelisten Lukas 12,35–40
  5. i overført tyding: dogmatisk bodskap
    Døme
    • dei forkynner eit evangelium om marknadskreftene