Bokmålsordboka
profet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en profet | profeten | profeter | profetene |
Opphav
norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynner, sannsiger’Betydning og bruk
- person som står fram som sendebud for en guddommelig makt
- talsperson for nye ideer
Eksempel
- være profet for en ny livsstil
- person som forutsier framtiden;
- som etterledd i ord som
- dommedagsprofet
Faste uttrykk
- falsk profetperson som villeder andre bevisst
- ingen blir profet i sitt eget landdet er vanskelig å få anerkjennelse på sitt hjemsted eller i sin egen krets