Nynorskordboka
erklære
erklæra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å erklæraå erklære | erklærer | erklærte | har erklært | erklær! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| erklært + substantiv | erklært + substantiv | den/det erklærte + substantiv | erklærte + substantiv | erklærande |
Opphav
frå tysk ‘gjere klar’Tyding og bruk
Døme
- erklære at ein er kandidat til vervet;
- erklære området som smittefarleg;
- erklære krig