Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
53 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

flittig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av flid

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være flittig som en maur
    • brukt som adverb
      • arbeide flittig
  2. Eksempel
    • en flittig gjest
Artikkelside

idig

adjektiv

Opphav

av id (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • være idig til å arbeide
Artikkelside

ikke ligge på latsiden

Betydning og bruk

være flittig;
Artikkelside

spor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spor

Betydning og bruk

  1. synlig avtrykk eller merke på bakken (eller annet underlag) etter menneske, dyr eller kjøretøy som har gått eller passert på annen måte;
    Eksempel
    • se ferske spor etter bjørn;
    • spor etter gummistøvler i søla;
    • det var dype spor etter traktoren på jordet
  2. vei (1) i form av skinnegang, (preparert) skiløype eller lignende
    Eksempel
    • toget gikk av sporet;
    • flotte forhold og nypreparerte spor i påskefjellet
  3. i overført betydning: gang i utvikling;
    Eksempel
    • bedriften ligger foran i sporet når det gjelder produktutvikling;
    • bringe samtalen over i et annet spor
  4. synlig tegn eller rest;
    Eksempel
    • politiet fant få spor på åstedet;
    • finne spor etter gamle boplasser
  5. i overført betydning: preg som noe har etterlatt;
    tegn, antydning
    Eksempel
    • boka bærer spor av å være flittig lest;
    • ikke merke spor av tretthet
  6. i overført betydning: ettervirkning
    Eksempel
    • sorg og ulykke følger i krigens spor
  7. fordypning som noe skal passe inn i
    Eksempel
    • sporet på et skruehode
  8. seksjon (med en melodi) på vinylplate, cd eller lignende
    Eksempel
    • en vinylplate med ti spor
  9. ett av flere felt for lydopptak i båndspiller eller digital programvare som rommer én enkelt stemme eller ett enkelt instrument
    Eksempel
    • en båndspiller med åtte spor

Faste uttrykk

  • ikke det spor
    ikke i det hele tatt;
    ikke det minste
    • jeg har ikke det spor lyst;
    • hun var ikke det spor redd
  • sette på sporet
    vise vei, hjelpe til rette
  • sette spor
    ha stor betydning og bli husket
    • han har satt dype spor etter seg
Artikkelside

maur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maurr

Betydning og bruk

  1. lite insekt av familien Formicidae, for eksempel flygemaur, stokkmaur
  2. arbeidsomt eller fryktløst menneske
    Eksempel
    • være en maur til å arbeide;
    • en modig maur

Faste uttrykk

  • flittig som en maur
    svært flittig og arbeidsom
Artikkelside

latside

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Faste uttrykk

  • ikke ligge på latsiden
    være flittig
Artikkelside

flid

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør flittig

Betydning og bruk

Eksempel
  • vise flid i arbeidet;
  • legge ned mye flid og arbeid i noe

Faste uttrykk

  • gjøre seg flid med
    være nøye og omstendelig
Artikkelside

beger

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk bæger, norrønt bikarr; beslektet med bakke (1

Betydning og bruk

  1. rundt drikkekar uten hank
    Eksempel
    • et beger av sølv;
    • helle vin i begeret;
    • et beger som rommer en halv liter
  2. mengde væske eller lignende som et beger (1) inneholder
    Eksempel
    • et beger yoghurt;
    • et beger rømme;
    • drikke et beger med saft
  3. noe som ligner et beger (1);
    liten pokal brukt til premie
    Eksempel
    • vinne et beger
  4. i botanikk: krets av (grønne) blad som omgir blomsterkrone

Faste uttrykk

  • begeret er fullt
    det er slutt på tålmodigheten
  • dråpen som får begeret til å renne/flyte over
    handling eller utsagn som får tålmodigheten til å briste;
    utløsende kraft
    • raseringen av lekeplassen er dråpen som får begeret til å renne over for foreldrene;
    • et fengselsopphold kan bli dråpen som får begeret til å flyte over for tidligere rusmisbrukere
  • svinge begeret
    drikke flittig
Artikkelside

beflitte

verb

Uttale

beflitˊte

Opphav

fra lavtysk; beslektet med flittig

Faste uttrykk

  • beflitte seg på
    legge vinn på;
    tilstrebe
    • beflitte seg på å skrive et klart språk;
    • beflitte seg på å opptre klokt;
    • lærere som beflitter seg på å ha et godt forhold til elevene
Artikkelside

vinnskipelig

adjektiv

Opphav

fra dansk; beslektet med vinn og skipe (2

Betydning og bruk

foretaksom, driftig, flittig
Eksempel
  • vinnskipelige kjøpmenn
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

flittig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av flid

Tyding og bruk

  1. som arbeider hardt og viser flid;
    Døme
    • ein flittig elev
    • brukt som adverb
      • arbeide flittig
  2. Døme
    • flittige turar til hytta
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
    Døme
    • is og snø;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spela og song;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
    Døme
    • han snudde seg og såg på meg;
    • ho sprang heim og henta veska si;
    • vi gjekk heim og åt kvelds
  3. brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
    Døme
    • sitje og lese;
    • vi gjekk rundt og såg på folk;
    • kyrne står og rautar;
    • dei vart gåande og prate;
    • han driv og målar huset;
    • ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
  4. brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
    Døme
    • han åt sunt og levde til han var hundre;
    • ho studerte flittig og fekk gode karakterar
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Døme
    • vi gjekk og gjekk;
    • ho blir klokare og klokare;
    • stormen auka og auka;
    • det snødde meir og meir
  6. brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
    Døme
    • skjelle og smelle;
    • heilt og halde;
    • hoppe og sprette;
    • sverje dyrt og heilagt
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
    Døme
    • gammal og ung;
    • fattig og rik;
    • heime og ute
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
    Døme
    • gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
    • sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
  9. brukt for å vise at to tal skal adderast;
    Døme
    • to og to er fire
  10. brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
    Døme
    • dei kom inn to og to;
    • fem og fem arbeidde saman
  11. brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall
Artikkelside

annsam

adjektiv

Opphav

norrønt annsamr; jamfør ann og -sam

Tyding og bruk

  1. som har det ant om;
    arbeidsam, flittig
  2. om tid: strevsam (1)
Artikkelside

murke

murka

verb

Opphav

jamfør mure (3

Tyding og bruk

  1. pusle, streve eller bale jamt og smått
    Døme
    • murke med sitt

Faste uttrykk

  • murke på
    vere flittig
Artikkelside

maur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maurr

Tyding og bruk

  1. insekt i familien Formicidae, til dømes flygemaur, stokkmaur
  2. arbeidsamt eller fryktlaust menneske
    Døme
    • vere ein maur til å arbeide;
    • ein modig maur

Faste uttrykk

  • flittig som ein maur
    svært flittig og arbeidsam
Artikkelside

latside

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • ikkje liggje på latsida
    vere flittig
Artikkelside

flyte 2

flyta

verb

Opphav

norrønt flýta; av fljot

Tyding og bruk

  1. skunde på, lette (arbeidet);

Faste uttrykk

  • flyte på
    drive på, vere flittig
Artikkelside

flid

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør flittig

Tyding og bruk

Døme
  • gjere noko med flid;
  • vise flid i arbeidet

Faste uttrykk

  • gjere seg flid med
    vere nøyen og omhugsam
Artikkelside

beger

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå bokmål, norrønt bikarr; same opphav som bekar

Tyding og bruk

  1. rundt drikkekar utan hank
    Døme
    • eit beger av sølv;
    • helle vin i begeret;
    • eit beger som rommar ein halv liter
  2. mengd væske eller liknande som eit beger (1) inneheld
    Døme
    • eit beger seterrømme;
    • drikke eit beger med kaffi
  3. noko som liknar eit beger (1);
    liten pokal til premie
    Døme
    • vinne eit beger
  4. i botanikk: krans av (grøne) blad ytst i eit blomsterdekke

Faste uttrykk

  • begeret er fullt
    det er slutt på tolmodet
  • dropen som får begeret til å renne/flyte over
    handling eller utsegn som får tolmodet eller uthaldet til å breste;
    utløysande kraft
    • berre nokre få timar med overtidsarbeid kan bli dropen som får begeret til å flyte over;
    • avslaget var dropen som fekk begeret til å renne over
  • svinge begeret
    drikke flittig
Artikkelside

vinnskipeleg

adjektiv

Opphav

frå dansk; samanheng med vinn og skipeleg

Tyding og bruk

driftig, flittig, tiltaksam
Døme
  • dei er vinnskipelege menneske
Artikkelside