Nynorskordboka
fljote, fløte
fljota, fløta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fljotaå fljote | fljotar | fljota | har fljota | fljot!fljota!fljote! |
| å fløtaå fløte | fløtar | fløta | har fløta | fløt!fløta!fløte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fljota + substantiv | fljota + substantiv | den/det fljota + substantiv | fljota + substantiv | fljotande |
| fløta + substantiv | fløta + substantiv | den/det fløta + substantiv | fløta + substantiv | fløtande |
Tyding og bruk
skunde, forte (seg)
Døme
- klokka fløtar
Faste uttrykk
- fljote segraske på; vere tidlegare