Bokmålsordboka
tilstrebe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilstrebe | tilstreber | tilstreba | har tilstreba | tilstreb! |
| tilstrebet | har tilstrebet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilstreba + substantiv | tilstreba + substantiv | den/det tilstreba + substantiv | tilstreba + substantiv | tilstrebende |
| tilstrebet + substantiv | tilstrebet + substantiv | den/det tilstrebede + substantiv | tilstrebede + substantiv | |
| den/det tilstrebete + substantiv | tilstrebete + substantiv | |||
Betydning og bruk
strebe etter, prøve å virkeliggjøre
Eksempel
- regimet tilstreber en demokratisk valgordning