Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

fjes

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk face; fra latin facies

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få en knyttneve midt i fjeset;
    • hun lo ham rett opp i fjeset;
    • sette opp et uskyldig fjes
  2. Eksempel
    • et nytt fjes;
    • det var mange kjente fjes å se
Artikkelside

syn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se;
    Eksempel
    • han har godt syn;
    • synet hennes begynner å bli dårlig
  2. det å se;
    Eksempel
    • jeg ble glad bare ved synet av blomstene
  3. noe som en ser;
    Eksempel
    • det var et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
  4. usedvanlig skue
    Eksempel
    • hun var så vakker at det var et syn
  5. noe som viser seg for ens indre blikk;
    Eksempel
    • store syn åpenbarte seg for henne
  6. øyne;
    ansikt, fjes, åsyn
    Eksempel
    • sola skar i synet;
    • de fløy i synet på hverandre
  7. Eksempel
    • de hadde et annet syn på saken
  8. mulighet til å se;
    Eksempel
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på liksom;
    for at det skal se bra ut for andre
  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
  • komme til syne
    bli synlig;
    komme innenfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • se seg syn med
    se at en har mulighet til;
    se at det er noen vits i
    • jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside

tryne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt trýni

Betydning og bruk

  1. langstrakt snute på visse dyr
    Eksempel
    • grisen stikker trynet i søla
  2. Eksempel
    • bli hvit i trynet;
    • få en snøball midt i trynet;
    • la oss håpe de ikke viser trynene sine

Faste uttrykk

  • gå på trynet
  • helt på trynet
    svært dumt eller dårlig;
    bak mål, idiotisk
    • manuset er helt på trynet
  • ikke tåle trynet på
    ikke fordra;
    mislike, avsky (2
    • han tåler ikke trynet på hensynsløse bøller
  • slag i trynet
    uventet uhell eller nederlag
    • forslaget er et slag i trynet på folk i skolen
  • tøff i trynet
    med selvsikker framtoning;
    eplekjekk
    • etter tapet var de ikke like tøffe i trynet
Artikkelside

maske 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; trolig fra arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstner’

Betydning og bruk

  1. løst dekke som skal skjule eller dekke hele eller deler av ansiktet
    Eksempel
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Eksempel
    • ikle seg støvler, vernedrakt, maske og doble hansker
  3. ferdigsminket skuespilleransikt
    Eksempel
    • en vellykket maske
  4. lag av krem eller lignende som skal ligge på ansiktet en viss tid for å rense eller fukte huden;
    Eksempel
    • legge en maske
  5. (gips)avstøpning av et ansikt

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • holde maska
    ikke røpe hva en føler eller tenker
  • kaste maska
    vise sitt sanne jeg
  • stiv i maska
    uttrykksløs
  • stram i maska
    morsk
    • hun ble stram i maska da hun hørte hva de hadde gjort
Artikkelside

fersk

adjektiv

Opphav

av lavtysk versch, norrønt ferskr; samme opprinnelse som frisk (2

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg, tørke, visne eller lignende;
    nylig hendt, laget eller tilberedt;
    Eksempel
    • fersk maling;
    • ferske boller;
    • ferske spor;
    • ferske nyheter
  2. som ikke er salt eller saltet
    Eksempel
    • fersk sild;
    • ferskt vann
  3. uerfaren, ny;
    Eksempel
    • ferske fjes;
    • han var fersk i faget

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    mens en gjør noe galt;
    på fersken
    • butikktyven ble tatt på fersk gjerning
Artikkelside

ansikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’

Betydning og bruk

  1. framside av hode på menneske
    Eksempel
    • et rynkete ansikt;
    • bli rød i ansiktet;
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • jeg ser det på ansiktet ditt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Eksempel
    • norsk idrett trenger nye ansikter

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett overfor;
    konfrontert med
    • sitte ansikt til ansikt med noen;
    • stå ansikt til ansikt med store vansker;
    • stille en ansikt til ansikt med noe
  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • et slag i ansiktet
    sterk, uventet krenkelse
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentlig) skam
    • hun er ikke redd for å miste ansikt;
    • politikeren tapte ansikt i debatten
  • opp i ansiktet
    direkte, uten omsvøp
    • lyve noen opp i ansiktet;
    • le noen rett opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er
Artikkelside

fjåg

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som fjelg

Betydning og bruk

Eksempel
  • fjåge folk;
  • det var mange fjåge fjes å se
Artikkelside

månefjes

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stort, rundt og blekt fjes
Artikkelside

fleis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vannspruten traff henne rett i fleisen;
  • få problemene midt i fleisen;
  • le noen rett i fleisen
Artikkelside

apefjes

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

fjes

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom engelsk face; frå latin facies

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit rundt fjes;
    • få noko rett i fjeset;
    • seie noko rett opp i fjeset på nokon
  2. Døme
    • det var mange kjende fjes å sjå
Artikkelside

tryne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt trýni

Tyding og bruk

  1. langstrekt snute på visse dyr
    Døme
    • grisen stikk trynet i søla
  2. Døme
    • bli kvit i trynet;
    • få eit slag midt i trynet;
    • eg vil ikkje sjå trynet på ho

Faste uttrykk

  • gå på trynet
  • heilt på trynet
    svært dumt eller dårleg;
    bak mål, idiotisk
    • vedtaket er heilt på trynet
  • ikkje tole trynet på
    ikkje fordra;
    mislike, avsky (2
    • slike folk toler eg ikkje trynet på
  • slag i trynet
    uventa uhell eller nederlag
    • forslaget er eit slag i trynet for bønder over heile landet
  • tøff i trynet
    med sjølvsikker framtoning;
    eplekjekk
    • dei var ikkje like tøffe i trynet etter tapet
Artikkelside

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segn – få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuld – på liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det
Artikkelside

maske 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; truleg frå arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstnar’

Tyding og bruk

  1. laust dekke som skal løyne eller dekkje heile eller delar av andletet
    Døme
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Døme
    • ta på seg støvlar, vernedrakt, maske og doble hanskar
  3. ferdig sminka skodespelarandlet
    Døme
    • ei vellykka maske
  4. lag av krem eller liknande som skal liggje på andletet ei viss tid for å reinse eller fukte huda;
    Døme
    • leggje ei maske
  5. (gips)avstøyping av eit andlet

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • halde maska
    ikkje røpe kjensler eller tankar
  • kaste maska
    vise korleis ein verkeleg er
  • stiv i maska
    uttrykkslaus
  • stram i maska
    morsk
    • ho vart stram i maska da ho høyrde kva dei hadde gjort
Artikkelside

ansikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk , opphavleg ‘det ein ser på’

Tyding og bruk

  1. framside av hovudet;
    Døme
    • eit kjent ansikt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Døme
    • her kan du møte kjende ansikt

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett imot kvarandre
    • stå ansikt til ansikt
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentleg) skam
    • skandalen gjorde at dei tapte ansikt;
    • avgjerdsla førte til at eg mista ansikt
  • opp i ansiktet
    til ein annan på ein beintfram måte
    • lyge ein rett opp i ansiktet;
    • ho ler han opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjere ansikt
    lage stygge grimasar
  • slag i ansiktet
    sterk, uventa krenking
    • situasjonen er ein tankevekkjar, eit slag i ansiktet
  • vise sitt sanne ansikt
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside

andlet

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt andlit, av and- ‘mot’ og líta ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. framside av hovudet;
    Døme
    • bli raud i andletet;
    • eit blidt andlet;
    • eit kjent andlet;
    • sminke seg i andletet
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Døme
    • verksemda har behov for nye andlet

Faste uttrykk

  • andlet til andlet
    rett imot kvarandre
    • stå andlet til andlet
  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • miste/tape andlet
    oppleve (offentleg) skam
    • politikarane mista andlet blant veljarane;
    • leiinga har tapt andlet
  • opp i andletet
    (seie, gjere noko) til ein annan på ein beintfram måte
    • le nokon beint opp i andletet;
    • folk som lyg ein rett opp i andletet
  • redde andlet
    unngå tap av prestisje
  • skjere andlet
    lage grimasar
  • slag i andletet
    sterk, uventa krenking
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside

freknete

adjektiv

Opphav

norrønt freknóttr; samanheng med spraglete og spreklete

Tyding og bruk

med (mykje) frekner
Døme
  • freknete fjes
Artikkelside

apefjes

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fjes (som) på ape (1, 1)
Artikkelside

brunbarka

adjektiv

Opphav

jamfør barke (2

Tyding og bruk

brunsteikt av sola
Døme
  • eit brunbarka fjes
Artikkelside

fleis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ho fekk svingdøra i fleisen;
  • få ei sak midt i fleisen
Artikkelside