Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
547 treff

Bokmålsordboka 258 oppslagsord

feste 2

verb

Opphav

norrønt festa

Betydning og bruk

  1. gjøre fast ved å binde, stifte, lime, knytte eller lignende
    Eksempel
    • feste tråden;
    • feste beltet rundt livet;
    • feste søljene på bunaden;
    • de festet lasten godt på lasteplanet
  2. i overført betydning: holde fast;
    Eksempel
    • feste blikket på tavla;
    • feste lit til styret
  3. bygsle (1) tomt eller jord
  4. om eldre forhold: ta i tjeneste;
    Eksempel
    • feste tjenere
  5. om eldre forhold: trolove (seg med);
    jamfør trolove seg
    Eksempel
    • feste en jente

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festet opplevelsene sine til papiret;
    • ingenting er festet på papiret
  • feste seg
    ta tjeneste
  • feste seg ved
    legge merke til;
    legge vekt på
Artikkelside

feste 3

verb

Opphav

av fest

Betydning og bruk

holde eller være med på fest (2);
Eksempel
  • de fester svært sjelden;
  • feste hele natta
Artikkelside

feste 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av fast

Betydning og bruk

  1. sted eller punkt der en fester eller får fast noe;
    fast underlag
    Eksempel
    • feste for foten;
    • skiløperen hadde dårlig feste i motbakkene;
    • finne feste for teltpluggene;
    • stativet hadde et feste til mikrofonen
  2. i overført betydning: noe stabilt å holde seg til;
    støtt grunnlag;
    Eksempel
    • finne et feste i livet
  3. skaft eller håndtak på sverd og lignende
  5. leie av jord eller tomt;
    Eksempel
    • få feste på garden
Artikkelside

slå rot

Betydning og bruk

Se: rot
  1. utvikle røtter og begynne å vokse
    Eksempel
    • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
  2. utvikle tilhørighet til et sted;
    føle seg hjemme;
    til forskjell fra å være rotløs
    Eksempel
    • hun har slått rot i Trondheim
  3. feste seg, finne grobunn
    Eksempel
    • hans ideer slo rot mellom folket
Artikkelside

rotfeste 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. feste for rota på plante
    Eksempel
    • hveten har dypt rotfeste
  2. i overført betydning: fast grunn, trygt grunnlag
    Eksempel
    • ha rotfeste i nasjonal tradisjon
Artikkelside

rotfeste 2

verb

Opphav

av feste (2

Betydning og bruk

feste godt eller utvikle røtter;
jamfør slå rot
  • brukt som adjektiv:
    • en rotfestet bjørk;
    • en rotfestet skikk
Artikkelside

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    • utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    • utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    • feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket
Artikkelside

sleip

adjektiv

Opphav

norrønt sleipr

Betydning og bruk

  1. som har en fuktig overflate det er vanskelig å få feste på;
    Eksempel
    • bakken var sleip etter regnet
  2. Eksempel
    • fisken var sleip og glapp ut av hendene
  3. som er slu og utspekulert;
    Eksempel
    • han var en sleip fyr en ikke kunne stole på
    • brukt som adverb:
      • det var sleipt gjort
Artikkelside

ture 2

verb

Opphav

av tur (1

Betydning og bruk

  1. feste og drikke;
    Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. drive hensynsløst på;
    buse, braute
    Eksempel
    • ikke la dem ture fram slik
Artikkelside

suffiks

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av suffigere ‘feste noe nedenfor eller bak’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språkelement som kan legges eller er lagt til etter en stamme (1, 5);
Eksempel
  • ‘-dom’, ‘-else’, ‘-het’, ‘-lig’ er vanlige suffikser i norsk
Artikkelside

Nynorskordboka 289 oppslagsord

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    jamfør trulove seg
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • feste seg
    ta teneste
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på
Artikkelside

feste 3

festa

verb

Opphav

av fest (3

Tyding og bruk

halde eller vere med på fest (3, 2);
Døme
  • dei festa heile natta;
  • vere fæl til å feste
Artikkelside

feste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fast

Tyding og bruk

  1. stad eller punkt der ein festar eller får fast noko;
    fast underlag
    Døme
    • få feste med handa;
    • finne feste for foten;
    • skismurning som gjev godt feste;
    • det hender at eit og anna feste ryk
  2. i overført tyding: noko stabilt å halde seg til;
    støtt grunnlag;
    Døme
    • finne eit feste i livet
  3. skaft eller handtak på sverd og liknande
  5. leige av jord eller tomt;
    Døme
    • få feste på garden
Artikkelside

avtalefeste

avtalefesta

verb

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

fastsetje i ei avtale (1, 1)
Døme
  • avtalefeste retten til pensjon
Artikkelside

avtalefesta, avtalefest

adjektiv

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

som er fastsett i ei avtale (1, 1)
Døme
  • avtalefesta pensjon;
  • streik er eit lovleg og avtalefesta kampmiddel
Artikkelside

tjore

tjora

verb

Opphav

norrønt tjóðra

Tyding og bruk

  1. binde dyr med tjor
    Døme
    • vere tjora
  2. binde fast;
    Døme
    • tjore noko fast;
    • tjore båthuset til knausen
Artikkelside

ste 2, stede 2

steda

verb

Opphav

norrønt stedja ‘få til å stå’

Tyding og bruk

ta i teneste;

Faste uttrykk

  • ste seg
    ta teneste
    • ho stedde seg i teneste på garden
Artikkelside

stadfeste

stadfesta

verb

Opphav

av stad (1 og feste (2

Tyding og bruk

  1. slå fast at noko er gyldig;
    Døme
    • Høgsterett har stadfesta domen;
    • meldinga er ikkje stadfesta
  2. knyte til ein viss stad;
    Døme
    • stadfeste ein dialekt
Artikkelside

skriftfeste

skriftfesta

verb

Opphav

av skrift (1 og feste (2

Tyding og bruk

skrive ned;
setje på papiret
Døme
  • skriftfeste målføreuttala av ei namneform;
  • skriftfeste reglar
Artikkelside

rotfeste 2

rotfesta

verb

Opphav

av feste (2

Tyding og bruk

røte seg eller feste seg;
jamfør slå rot
  • brukt som adjektiv:
    • ei rotfesta bjørk;
    • ein rotfesta skikk
Artikkelside