Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
335 treff

Bokmålsordboka 158 oppslagsord

fest

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med ferie

Betydning og bruk

  1. religiøs høytid
  2. selskapelig sammenkomst, kalas;
    Eksempel
    • vi skal ha en liten fest i kveld;
    • bli invitert på fest;
    • arrangere en fest;
    • til hverdag og fest;
    • rydde opp etter gårsdagens fest;
    • ta seg en fest
  3. Eksempel
    • det er alltid en fest å komme dit
Artikkelside

feste 2

verb

Opphav

norrønt festa

Betydning og bruk

  1. gjøre fast ved å binde, stifte, lime, knytte eller lignende
    Eksempel
    • feste tråden;
    • feste beltet rundt livet;
    • feste søljene på bunaden;
    • de festet lasten godt på lasteplanet
  2. i overført betydning: holde fast;
    Eksempel
    • feste blikket på tavla;
    • feste lit til styret
  3. bygsle (1) tomt eller jord
  4. om eldre forhold: ta i tjeneste;
    Eksempel
    • feste tjenere
  5. om eldre forhold: trolove (seg med);
    jamfør trolove seg
    Eksempel
    • feste en jente

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festet opplevelsene sine til papiret;
    • ingenting er festet på papiret
  • feste seg
    ta tjeneste
  • feste seg ved
    legge merke til;
    legge vekt på
Artikkelside

feste 3

verb

Opphav

av fest

Betydning og bruk

holde eller være med på fest (2);
Eksempel
  • de fester svært sjelden;
  • feste hele natta
Artikkelside

pyntelig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en pen og pyntelig fest
  • brukt som adverb:
    • det gikk pyntelig for seg
Artikkelside

durabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘varig’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et durabelt slagsmål;
  • et durabelt uvær;
  • en durabel fest
  • brukt som adverb
    • vinne durabelt
Artikkelside

privat 2

adjektiv

Opphav

av latin privatus ‘skilt (fra det offentlige)’, av privare ‘berøve’

Betydning og bruk

  1. som ikke hører til eller gjelder det offentlige
    Eksempel
    • privat eiendom;
    • private foretak
    • brukt som adverb:
      • undervise noen privat
  2. som bare vedkommer den enkelte;
    personlig
    Eksempel
    • en privat sak;
    • ha sin private mening;
    • dyrke sine private interesser
  3. som ikke er tilgjengelig for publikum i sin alminnelighet
    Eksempel
    • en privat fest;
    • en privat forestilling
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen;
    • bli herre over teknologien
Artikkelside

moderat

adjektiv

Opphav

fra latin, av moderere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde moderat fart;
    • moderate priser
    • brukt som adverb:
      • varene er moderat priset;
      • han drikker moderat på fest
  2. ikke ytterliggående;
    Eksempel
    • moderat og radikalt bokmål
    • brukt som substantiv:
      • de moderate i partiet
  3. ikke særlig god;
    som har en viss effekt, men relativt svak
    Eksempel
    • det er moderat sikt;
    • medisinen har moderate bivirkninger
Artikkelside

heidundrende

adjektiv

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

Eksempel
  • en heidundrende fest;
  • prosjektet ble en heidundrende fiasko
Artikkelside

innvielsesfest, innviingsfest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fest for å markere innvielsen av noe
Eksempel
  • ha innvielsesfest i det nye huset
Artikkelside

Nynorskordboka 177 oppslagsord

fest 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt festr; av fast

Tyding og bruk

Artikkelside

fest 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt festr; same opphav som fest (1

Tyding og bruk

landtau eller fangline til å feste båt med
Artikkelside

fest 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; samanheng med ferie

Tyding og bruk

  1. religiøs høgtid
  2. selskapeleg samkome, kalas;
    Døme
    • gå på fest;
    • invitere heile familien til fest;
    • ta seg ein fest;
    • festen varte til langt på natt
  3. Døme
    • det var ein fest å kome dit;
    • livet med deg er ein fest
Artikkelside

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    jamfør trulove seg
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • feste seg
    ta teneste
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på
Artikkelside

feste 3

festa

verb

Opphav

av fest (3

Tyding og bruk

halde eller vere med på fest (3, 2);
Døme
  • dei festa heile natta;
  • vere fæl til å feste
Artikkelside

festfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. samling av deltakarar på ein fest (3, 2)
  2. folk som gjerne festar (3
Artikkelside

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen;
    • bli herre over sitt eige liv
Artikkelside

stivpynta

adjektiv

Tyding og bruk

svært staseleg kledd;
pynta frå topp til tå
Døme
  • ein fest med stivpynta gjester
Artikkelside

utdrikkingslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag (5) eller fest til ære for nokon som snart skal gifte seg
Døme
  • forlovaren arrangerte utdrikningslag for brura
Artikkelside

sleppfest, sleppefest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fest eller anna arrangement i samband med lanseringa av eit produkt, særleg ei musikkutgjeving;
Døme
  • laurdag blir det sleppfest på rockeklubben
Artikkelside