Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
41 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

ferdig

adjektiv

Opphav

norrønt ferðugr; trolig påvirket av lavtysk verdich med opprinnelig betydning ‘klar til ferd’

Betydning og bruk

  1. som er avsluttet, tilberedt, fullført eller i stand
    Eksempel
    • maten er ferdig;
    • det ferdige produktet;
    • gjøre arbeidet ferdig;
    • bli ferdig med oppvasken
    • brukt som adverb
      • være ferdig utdannet sykepleier
  2. Eksempel
    • jeg er ferdig til å dra;
    • klar, ferdig, gå!
    • være ferdig til strid
  3. ikke lenger kvalifisert, aktuell eller brukende;
    Eksempel
    • han er ferdig som politiker etter dette
  4. utslitt, utmattet
    Eksempel
    • hun var helt ferdig da hun kom i mål
  5. som er nær ved eller på nippet
    Eksempel
    • ferdig til å sprekke

Faste uttrykk

  • fiks ferdig
    helt ferdig eller forberedt;
    klar
    • legge fram en fiks ferdig pakkeløsning;
    • de flytter inn i en fiks ferdig leilighet
  • være ferdig med
    ikke lenger gjøre, ha omgang med eller bry seg om;
    ha lagt noe eller noen bak seg
    • jeg er ferdig med henne
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute;
    • vi trenger et hardere materiale
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre;
      • vestlandet er hardest rammet av uværet
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

på/for harde livet

Betydning og bruk

så fort eller mye en kan;
alt en orker, av all makt;
Se: hard, liv
Eksempel
  • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
  • hun skrev for harde livet
Artikkelside

så 5

adverb

Opphav

norrønt svá

Betydning og bruk

  1. brukt om hendelse eller handling som skjer like etter eller på et (litt) senere tidspunkt;
    Eksempel
    • først tok hun på seg jakke, så lue, så skjerf og votter;
    • da jula kom, så satte kulda inn;
    • først til Bodø, så til Tromsø;
    • så var det det ene og så det andre;
    • så en dag ringte det på døra
  2. som en følge eller konsekvens av det som kommer før;
    Eksempel
    • så er den saken avgjort;
    • hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil;
    • ring meg når du er på vei, så skal jeg sette på middagen;
    • når du ikke vil, så må du;
    • kom hit, så skal du få se;
    • så er den saken avgjort
  3. i grad eller omfang som blir nevnt eller som framgår av sammenhengen
    Eksempel
    • det er ikke så lite;
    • de brukte så altfor lang tid;
    • det er ikke så sikkert;
    • jeg har det ikke så verst;
    • du tar så skammelig feil;
    • det har du så evig rett i;
    • nei, så sørgelig!
    • det er ikke så nøye;
    • jeg sier så mange takk;
    • folk sier så mye;
    • det var så vakkert vær;
    • vi ses ikke så ofte;
    • ble du så redd?
    • de er pokker så lure;
    • tre ganger så mange;
    • dobbelt så stor;
    • så stor som du er, burde du vite bedre;
    • skrik ikke så høyt!
  4. i større grad enn forventet
    Eksempel
    • jeg er så dum!
    • au, det svir så;
    • det blåser så ute i dag;
    • den koster så mye
  5. på den eller den måten;
    Eksempel
    • én vil ha det så, en annen så;
    • var det så du sa?
    • de sier så;
    • om jeg må si det så;
    • det er ikke så at vi kan tvinge fram en avgjørelse;
    • nei, nei, ikke så;
    • så må du gjøre
  6. i tillegg;
    Eksempel
    • grønnsaker er godt, og så er det sunt;
    • hun var høyest i klassen, men så var hun jo eldst
  7. som refererer til noe tidligere;
    dette, slik
    Eksempel
    • de sier så;
    • var det så du tenkte å gjøre det?
    • i så fall
  8. brukt forsterkende;
    Eksempel
    • hvor en så kommer;
    • han lover hva det så skal være
  9. brukt i utrop for å understreke det som kommer etter
    Eksempel
    • så, du har ikke kjennskap til dette?
    • så, du vil ikke?
  10. brukt i utrop for å slå fast at noe er ferdig, avsluttet eller lignende;
    Eksempel
    • så, da var vi ferdige her

Faste uttrykk

  • om så bare
    i det minste
    • du må komme inn, om så bare et kvarter;
    • du må spise litt, om så bare et knekkebrød
  • om så er
    hvis det nå er slik (som nettopp nevnt)
    • vi kan begynne i morgen, om så er
  • så der
    ikke særlig bra;
    så som så
    • været var så der hele ferien
  • så lenge
    1. inntil videre;
      foreløpig (1)
      • du kan vente her så lenge
    2. brukt som avskjedshilsen når en skal møtes igjen snart
      • ha det bra så lenge!
  • så som
    brukt foran oppregning: som, for eksempel
    • strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
  • så som så
    ikke særlig bra
    • eksamen gikk så som så
  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøste
    • så, så, dette ordner seg
Artikkelside

gire opp

Betydning og bruk

Se: gire
  1. skifte til høyere gir (1, 1)
  2. i overført betydning: øke aktivitetsnivået;
    hisse opp
    Eksempel
    • om vi ikke girer opp nå, blir vi aldri ferdige;
    • ikke gir opp ungene før leggetid
Artikkelside

sekundærnæring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for næringer (industri, energiforsyning) som bearbeider råstoffer til ferdige produkter;
Artikkelside

liv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt líf; beslektet med leve (2

Betydning og bruk

  1. det å leve;
    levende tilstand, eksistens, tilværelse
    Eksempel
    • holde liv i noe;
    • berge livet;
    • risikere liv og lemmer;
    • ta livet av noen;
    • ta sitt eget liv;
    • kjempe for livet;
    • livet gikk videre;
    • ta livet med ro;
    • det gjelder livet;
    • bøte med livet;
    • sveve mellom liv og død;
    • det er liv om å gjøre;
    • er det liv på andre planeter?
  2. livlig aktivitet;
    livskraft, energi, iver
    Eksempel
    • et yrende liv;
    • en skildring full av liv
  3. Eksempel
    • et langt liv;
    • ikke drive det til noe særlig i livet;
    • det er mitt livs sjanse;
    • bo på samme sted hele livet;
    • det er det verste jeg har hørt i hele mitt liv
  4. måte å leve på;
    livsform
    Eksempel
    • et rolig liv;
    • leve sitt eget liv;
    • et liv i luksus;
    • liv og levnet;
    • livet i gamle dager
  5. område for menneskelig aktivitet
    Eksempel
    • i det praktiske liv
  6. moro, leven
    Eksempel
    • er det noe liv i byen?
  7. noe som lever;
    levende skapning
    Eksempel
    • det var ikke et liv å se
  8. tenkt tilværelse etter døden
    Eksempel
    • i det neste liv;
    • tro på et liv etter døden
  9. kropp
    Eksempel
    • få seg en skrekk i livet;
    • har du ingen følelser i livet
  10. (nedre del av) overkropp;
    Eksempel
    • være lang i livet;
    • være smal om livet;
    • buksa er vid i livet;
    • ta noen om livet
  11. mage, buk
    Eksempel
    • få litt mat i livet
  12. Eksempel
    • barnet i mors liv
  13. (ermeløst) klesplagg som dekker overkroppen
    Eksempel
    • bunaden har rødt liv og svart stakk

Faste uttrykk

  • aldri i livet
    absolutt ikke
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • det evige liv
    livet etter døden
    • tro på Gud og det evige liv
  • gå på livet løs
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha eksistensberettigelse
  • ha ni liv
    opprinnelig om katter: være seiglivet
  • holde fra livet
    holde (noen) på avstand
  • i levende live
    1. i levende tilstand
      • jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
    2. i virkeligheten
      • de fikk se løver i levende live
  • i live
    levende, virksom, i funksjon
    • holde seg i live;
    • de ble funnet i live
  • ikke eie skam i livet
    ikke ha skamfølelse for noe
  • kjenne liv
    kjenne fosteret bevege seg
  • komme nærmere inn på livet
    bli bedre kjent med
  • leve livet
    nyte livet
    • de lever livet i Spania
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det en gjør, og det en sier en bør gjøre;
    teori og praksis
    • hos han er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livlig virksomhet;
    aktivitet
    • det er liv og røre i hovedgata;
    • her er det alltid liv og røre
  • livs levende
    tydelig i live;
    lys levende
  • med liv og sjel
    helt og fullt
    • gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • på liv og død
    som gjelder livet;
    som står om overlevelse
    • en kamp på liv og død
  • sette livet inn
    risikere å dø
    • soldatene satte livet inn for fedrelandet
  • sette livet til
    omkomme, dø (i ulykke eller lignende)
  • sette til livs
    spise og drikke;
    fortære
  • sette ut i livet
    realisere en plan;
    sette i verk
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    1. være fare for at noen kan dø
      • infeksjonen er så alvorlig at det kan stå om livet
    2. være svært viktig for å kunne fortsette med en aktivitet
      • det står om livet for verftet
  • stå til liv
    gå (ganske) bra
  • til live
    til en aktiv og levende tilstand
    • vekke drømmen til live;
    • vulkanen har våknet til live;
    • en idé kommer til live
  • ville til livs
    1. ønske eller forsøke å ta livet av
      • mange vil ulven til livs
    2. få slutt på
      • han vil rasismen til livs
  • være liv laga
    være levedyktig;
    ha en framtid
    • prosjektet er liv laga
  • være ute på livet
    feste, rangle
Artikkelside

hurra 2

interjeksjon

Opphav

av engelsk hurrah og tysk hurra

Betydning og bruk

utrop brukt for å uttrykke hyllest eller glede
Eksempel
  • de ropte hurra for jubilanten;
  • hipp, hipp hurra, hurra, hurra!
  • hurra, nå er vi endelig ferdige!

Faste uttrykk

  • ikke noe å rope hurra for
    ikke noe å skryte av
Artikkelside

gire 1

verb

Uttale

giˋre

Betydning og bruk

Eksempel
  • gire manuelt

Faste uttrykk

  • gire ned
    1. skifte til et lavere gir (1, 1)
    2. i overført betydning: senke aktivitetsnivået
      • han giret ned aktivitetene før jul
  • gire opp
    1. skifte til høyere gir (1, 1)
    2. i overført betydning: øke aktivitetsnivået;
      hisse opp
      • om vi ikke girer opp nå, blir vi aldri ferdige;
      • ikke gir opp ungene før leggetid
  • gire seg ned
    roe seg ned
    • det er vanskelig å gire seg ned etter to timer på scenen
  • gire seg opp
    hisse seg opp
    • hun bruker musikk for å gire seg opp før en fotballkamp
Artikkelside

takeaway

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ordning der en kan kjøpe ferdige matretter fra et serveringssted, men ta maten med seg eller få den levert
  2. ferdig matrett fra et serveringssted som en tar med seg eller får levert;
    Eksempel
    • bestille indisk takeaway til middag
  3. serveringssted som tilbyr takeaway (1)
    Eksempel
    • den lille takeawayen i hovedgata
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

ferdig

adjektiv

Opphav

norrønt ferðugr; truleg påverka av lågtysk verdich med opphavleg tyding ‘klar til ferd’

Tyding og bruk

  1. som er avslutta, tillaga, fullført eller i stand
    Døme
    • huset er ferdig;
    • gjere ferdig julebaksten;
    • bli ferdig med leksene
    • brukt som adverb
      • ei ferdig etterforska sak
  2. Døme
    • eg er ferdig til å fare;
    • ferdig til strid;
    • klar, ferdig, gå!
  3. ikkje lenger kvalifisert, aktuell eller brukande;
    Døme
    • han er ferdig som politikar;
    • sykkelen er ferdig for godt
  4. Døme
    • vere heilt ferdig etter turen
  5. som er nær ved eller på nippet
    Døme
    • ferdig til å sprekke

Faste uttrykk

  • fiks ferdig
    heilt ferdig eller budd;
    klar
    • i går kom den nye vaskemaskinen på plass, fiks ferdig til bruk;
    • få middagen levert fiks ferdig på døra
  • vere ferdig med
    ikkje lenger gjere, ha omgang med eller bry seg om;
    ha lagt noko eller nokon bak seg
    • fest og fyll er eg ferdig med!
Artikkelside

stim 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk steam

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • for full stim
    for fullt;
    for full fart;
    av alle krefter
    • båten går for full stim;
    • vi må jobbe for full stim om vi skal bli ferdige til jul
  • få opp stimen
    setje opp farten;
    auke innsatsen eller betre prestasjonen
  • i god stim
    i høg fart;
    i ein periode med fin framgang
    • laget er inne i ein god stim
Artikkelside

tiårsperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidsrom på (om lag) ti år
Døme
  • undersøkinga tek utgangspunkt i målingar over ein tiårsperiode;
  • dei satsar på å bli ferdige i løpet av ein tiårsperiode
Artikkelside

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
    Døme
    • ho køyrde ungane til skulen;
    • dei reiste til Arendal;
    • du må gå til dokteren;
    • han følgde henne til døra;
    • dei drog frå stad til stad;
    • han spelte ballen til spissen
    • brukt som adverb:
      • folk strøymde til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
    Døme
    • ta av til høgre ved det gule huset;
    • dei veik til sides;
    • eg vakna til ein ny dag;
    • dei synte til ei tidlegare sak;
    • ho smilte til kollegaen;
    • han snudde ryggen til dei;
    • huset har utsyn til sjøen;
    • brått stod vi andlet til andlet
  3. brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
    Døme
    • vinden auka frå liten kuling til full storm;
    • han vil bli til noko stort;
    • dei såg teikn til betring;
    • trollet vart til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten frisknar til;
      • isen frys til
  4. brukt for å uttrykkje tilstand
    Døme
    • kontoret står til rådvelde;
    • huset er til leige;
    • mange var til stades
    • brukt som adverb:
      • det står bra til med henne;
      • dei held til i kjellaren
  5. brukt for å uttrykkje eit intervall
    Døme
    • han arbeidde frå sju til tre;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • vi har budd her frå 2013 til i dag;
    • kontoret er ope frå ti til to;
    • reisa tek to til tre timar;
    • deltakarane er frå åtte til tolv år
  6. brukt for å uttrykkje grense for noko
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • eg stod i vatn til knea;
    • eg vil bli hos deg til døden skil oss
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Døme
    • alt til si tid;
    • vi blir ferdige til våren;
    • dei flyttar inn til jul;
    • kan du vente til seinare?
    • dei møttest til same tid kvar dag;
    • eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
    • slik har det vore til alle tider
  8. brukt for å uttrykkje føremål
    Døme
    • ho fekk boka til gjennomsyn;
    • eg treng ein reiskap til å grave med;
    • vi kledde oss til fest;
    • har du pengar til taxi?
    • dei ordna alt til eigen fordel
  9. brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
    Døme
    • kommoden har ein skuff til å låse;
    • er du i form til å sykle?
  10. brukt for å uttrykkje årsak
    Døme
    • episoden var opphav til mykje krangling;
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • ho var til stor glede for foreldra
  11. brukt for å uttrykkje samband
    Døme
    • eg høyrer til her;
    • eleven knytte seg til læraren;
    • ho er veldig bunden til bestemora;
    • vi drikk vatn til maten;
    • han blir rekna til familien;
    • det ligg til slekta
  12. brukt for å uttrykkje samanlikning
    Døme
    • du er ikkje gammal nok til å vere med;
    • jakka er for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita
  13. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
    Døme
    • har du nøkkelen til huset?
    • ho er mor til jenta;
    • det er hunden til naboen
  14. Døme
    • han ligg til sengs med influensa;
    • no må de setje dykk til bords;
    • det kom framande til gards;
    • vi reiser til fjells i helga;
    • vi har hytta til låns;
    • bilen er til sals;
    • eg har løn til gode;
    • heldigvis kom dei til rette;
    • flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
  • slå til
    1. gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    3. hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    5. akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    6. gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • vere til
    finnast, eksistere
    • reglane er til for at vi skal følje dei;
    • frukten var berre til pynt;
    • gleda over berre å vere til
  • vise til
    peike på;
    gje opp (som kjelde eller liknande)
    • dei viste til særs gode resultat;
    • han viser til statistikk
Artikkelside

langt

adverb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Døme
    • langt unna;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • det er ikkje så langt dit;
    • det var langt mellom dei interessante innslaga;
    • vere i slekt langt ute;
    • eg har ikkje tenkt så langt;
    • målet er å kome lengst mogleg
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Døme
    • det blir noko langt anna
  3. med stor tidsavstand;
    framskriden i tid
    Døme
    • langt på dag;
    • langt opp i åra;
    • det er langt fram til vi er ferdige;
    • det ligg nok lenger fram i tida
  4. brukt forsterkande: mykje, i stor grad
    Døme
    • det går langt betre enn vi trudde;
    • det var langt vanskelegare enn vi hadde venta;
    • langt dei fleste var positive til innlegget

Faste uttrykk

  • dra det for langt
    gå over grensa for kva som høver seg eller er bra
    • ein på passe på at ein ikkje dreg spøken for langt
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mogleg
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på veg
    i stor grad
    • dei er langt på veg samde om ei avtale
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sjå langt etter
    lengte etter utan å kunne få
    • eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
  • så langt råd er
    i den grad det er mogleg
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt
Artikkelside

så 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    1. inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    2. brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside

for full stim

Tyding og bruk

for fullt;
for full fart;
av alle krefter;
Sjå: stim
Døme
  • båten går for full stim;
  • vi må jobbe for full stim om vi skal bli ferdige til jul
Artikkelside

tankestrek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

teikn (–) som mellom anna blir brukt til å markere strekning, intervall, pause, innskot eller replikk
Døme
  • ho var 20–30 år gammal;
  • reise Alta–Tromsø;
  • dei er ferdige no – heldigvis
Artikkelside

sele 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt seli, sili

Tyding og bruk

  1. innretning av reimar som ein spenner på hestar eller andre trekkdyr
    Døme
    • leggje sele på ein hest
  2. reimar eller band til å ha over akslene (og rundt brystet) til til dømes å bere med eller til å feste noko i
    Døme
    • selane på ein ryggsekk;
    • ein overall med selar;
    • hugs å ta på selen når du set deg i bilen

Faste uttrykk

  • leggje seg i selen
    ta i;
    anstrengje seg;
    røyne seg
    • dei hadde verkeleg lagt seg i selen for å bli ferdige i tide
Artikkelside

sekundærnæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samnemning for næringar (industri, energiforsyning) der råstoff blir vidareforedla til ferdige produkt;
Artikkelside