Avansert søk

100 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

først

adverb

Opphav

norrønt fyrstr, jamfør førre; opprinnelig superlativ av før (3

Betydning og bruk

  1. tidligst, før noe annet, i begynnelsen
    Eksempel
    • først i uka;
    • først på dagen;
    • først kom Ola, så Per;
    • du kan gjøre det først;
    • først må vi vaske opp
  2. ikke før
    Eksempel
    • jeg fikk vite det først for en halv time siden;
    • vi reiser først i overmorgen;
    • først da hun la seg, merket hun hvor sliten hun var
  3. Eksempel
    • når du først har reist så langt, får du vel få overnatte;
    • har en først begynt, går det ganske fort
  4. som den eller det første i rekkefølge;
    Eksempel
    • komme med hodet først;
    • først i toget;
    • stå først på lista

Faste uttrykk

  • da først
    ikke før
    • da først gikk sannheten opp for meg
  • den som kommer først til mølla, får først malt
    den som er først ute, får noe først;
    det har fordeler å være først ute
  • fra først til sist
    tvers gjennom, fra begynnelse til slutt
    • dette er historieforfalskning fra først til sist
  • først av alt
    framfor alt, aller først
    • jeg vil først av alt takke komitéen
  • først og fremst
    framfor alt;
    særlig
    • de er først og fremst opptatt av kvalitet
  • først som sist
    uten å utsette til senere
    • de kan like gjerne tilstå først som sist
  • først til mølla
    brukt for å si at den som er først ute, får noe først;
    jamfør den som kommer først til mølla, får først malt
    • for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
  • nå først
    ikke før nå
    • nå først skjer det noe

forrige

adjektiv

Opphav

av lavtysk vorich eller tysk vorig; beslektet med før (3

Betydning og bruk

  1. nærmest foregående
    Eksempel
    • i forrige uke;
    • forrige gang;
    • forrige århundre;
    • forrige torsdag;
    • enig med forrige taler
  2. før den nærmest foregående;
    nest siste
    Eksempel
    • ikke sist søndag, men forrige;
    • forrige vinter var det mye snø;
    • siste måling var høyere enn den forrige

takk for sist

Betydning og bruk

Se: sist, takk
  1. brukt som hilsen: takk for samværet forrige gang vi møttes
  2. brukt for å uttrykke at noen gjør gjengjeld eller hevner seg på noen

vandre heden

Betydning og bruk

Eksempel
  • han vandret heden i en alder av 90 år;
  • datamaskinen min vandret heden forrige uke

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller annet materiale
    Eksempel
    • træ tråd i nålen;
    • spinne en tråd av ull
  2. sammenheng i en historie, diskusjon, utvikling eller lignende;
    jamfør rød tråd
    Eksempel
    • trekke tråder mellom ulike epoker;
    • det var en klar og gjennomgående tråd i foredraget
  3. nettsted, chat eller annet digitalt forum der en kan diskutere et særskilt emne;
    Eksempel
    • sjefen opprettet en felles tråd for idémyldring;
    • saken ble heftig diskutert i en lengre tråd på kjendisens egen profil

Faste uttrykk

  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • i tråd med
    i samsvar med;
    i henhold til, som følge av
    • leve i tråd med egne verdier;
    • vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnere;
    promiskuøs
  • løs tråd
    uoppklart omstendighet eller spor
    • drapsvåpenet er fremdeles en løs tråd;
    • etterforskningen har mange løse tråder
  • miste tråden
    gå surr i et resonnement, en fortelling eller lignende
    • miste tråden i foredraget
  • på tråden
    i andre enden i en telefonsamtale
    • ha farfar på tråden
  • samle trådene
    sette sammen den overordnede sammenhengen i noe basert på mange forskjellige opplysninger
    • samle trådene i etterforskningen;
    • nemnda skal samle trådene i det komplekse spørsmålet
  • slå på tråden
    ringe opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    begynne igjen med noe en har gjort tidligere
    • ta opp tråden fra forrige møte;
    • artisten tar opp tråden fra sin tidlige karriere;
    • ta opp tråden igjen med gamle venner
  • trekke i trådene
    dirigere eller kontrollere noe i det skjulte
    • trekke i trådene i lokalmiljøet
  • uten en tråd
    helt naken

tirsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (r)sdagr ‘dag for guden Ty’; etter latin dies Martis ‘dag for guden Mars’

Betydning og bruk

den andre dagen i uka;
forkortet ti.
Eksempel
  • tirsdag morgen;
  • tirsdag 8. oktober;
  • forrige tirsdag;
  • en vanlig tirsdags formiddag i januar

ta opp tråden

Betydning og bruk

begynne igjen med noe en har gjort tidligere;
Se: tråd
Eksempel
  • ta opp tråden fra forrige møte;
  • artisten tar opp tråden fra sin tidlige karriere;
  • ta opp tråden igjen med gamle venner

teleportere

verb

Betydning og bruk

flytte et fysisk objekt fra et sted til et annet ved å oppløse det og i samme øyeblikk sette det sammen igjen et annet sted
Eksempel
  • romskipet ble teleportert til en ny galakse;
  • han ser ut som han ble teleportert inn fra forrige århundre

sist 2

subjunksjon

Opphav

av sist (1

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjedde forrige gang
Eksempel
  • sist vi var her, var i mars;
  • solen skinte sist vi var her

treffes

verb

Betydning og bruk

treffe (1) hverandre
Eksempel
  • de skal treffes på søndag;
  • forrige gang treftes vi på en kafé

Nynorskordboka 47 oppslagsord

førre

adjektiv

Opphav

norrønt fyrri; opphavleg komparativ av før (3

Tyding og bruk

  1. nærmast føregåande;
    siste
    Døme
    • den førre veka;
    • det førre hundreåret;
    • førre helg;
    • den førre leiaren;
    • førre sesong
  2. før den nærmast føregående;
    nest siste
    Døme
    • ikkje sist søndag, men den førre;
    • siste måling var høgare enn den førre
  3. tidlegare, framfaren
    Døme
    • i førre tider

fornye

fornya

verb

Opphav

av for- (2 og ny (2

Tyding og bruk

  1. gjere ny att;
    nye opp att;
    skifte ut med nytt
    Døme
    • fornye kjøkenet;
    • fornye datamaskina
    • brukt som adjektiv:
      • etter fornya vurdering;
      • med fornya styrke gjekk dei på;
      • sjå på nokon med fornya interesse
  2. få i stand på nytt;
    gjere gyldig vidare;
    Døme
    • fornye ein kjennskap;
    • fornye ein kontrakt;
    • passet må fornyast kvart tiande år

Faste uttrykk

  • fornye seg
    gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
    • fornye seg hjå frisøren;
    • miste evna til å fornye seg;
    • bli tvinga til å fornye seg
  • få fornya tillit
    få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før;
    bli vald igjen
    • få fornya tillit i regjering;
    • trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia
  3. nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
    Døme
    • på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
    • mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken

ta opp tråden

Tyding og bruk

byrje att med noko ein har gjort tidlegare;
Sjå: tråd
Døme
  • ta opp tråden frå førre møte;
  • ta opp att tråden med den årlege teltturen

teleportere

teleportera

verb

Tyding og bruk

flytte eit fysisk objekt frå ein stad til ein annan ved å oppløyse det og i same augeblikk setje det saman igjen ein annan stad
Døme
  • i filmen teleporterer karakterane mellom romskipet og planeten;
  • ho ser ut som ei som er teleportert inn frå førre årtusen

teknisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk og tysk, frå latin; jamfør teknikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld teknikk (1);
    som gjeld metodikken som gjer at noko blir laga, blir utført eller at noko verkar
    Døme
    • den tekniske utviklinga skjer fort;
    • ein teknisk feil var årsaka til straumbrotet
  2. som gjeld teknikk (2) eller innøvd praktisk dugleik
    Døme
    • teknisk sett var det bra;
    • ein teknisk fotballspelar;
    • det er teknisk uråd å få det til
  3. som gjeld formelle krav eller føresetnader;
    praktisk
    Døme
    • teknisk er det mogleg, men juridisk tilrår eg det ikkje;
    • teknisk sett er han framleis tilsett, sjølv om han forlét stillinga si førre veke

Faste uttrykk

  • teknisk knockout
    det at ein boksar blir dømt ute av stand til å halde fram med kampen

sist 2

subjunksjon

Opphav

av sist (1

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykker at noko skjedde førre gang
Døme
  • sist eg var her, skein sola;
  • vi hadde ikkje tid til å stoppe, sist vi var her

termin

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom
    Døme
    • butikken gjekk i pluss i første termin
  2. fastsett tidsfrist;
    Døme
    • avdraga er fordelte på fleire terminar
  3. sum (avdrag eller renter) som ein skal betale innan termin (2)
    Døme
    • betale førre termin
  4. rekna dato for fødsel (1)
    Døme
    • ho har termin i slutten av juni;
    • barnet kom to dagar før termin

tap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å tape (2, 1) eller miste noko
    Døme
    • lide tap;
    • norske tap under krigen;
    • tapet av ektemaken
  2. Døme
    • forretninga går med tap;
    • ha tap på to prosent av omsetnaden
  3. nederlag (1) i kamp (1, 3), konkurranse eller strid;
    motsett siger (1)
    Døme
    • laget unngjekk tap;
    • sjakkpartiet enda med tap for russaren;
    • anke tapet i tingretten;
    • partiet fekk eit pinleg tap i førre val

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for ein gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med ein gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på ein gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle