Bokmålsordboka
tirsdag
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tirsdag | tirsdagen | tirsdager | tirsdagene |
Opphav
norrønt tý(r)sdagr, av navnet på den norrøne krigsguden Ty, etter latin og; greskBetydning og bruk
den andre dagen i uka;
jamfør mandag