Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
133 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

føde 2

verb

Opphav

norrønt fǿða

Betydning og bruk

  1. sette til verden
    Eksempel
    • føde barn;
    • hun er født i 1921;
    • være født og oppvokst i Bergen;
    • være født blind;
    • hun er født Olsen
    • brukt som adjektiv
      • han er den fødte gjøgler
  2. Eksempel
    • leve i en tid da det fødes mange nye tanker

Faste uttrykk

  • bli født
    komme til verden
  • bli født på ny
    bli (åndelig) gjenfødt
  • ikke født i går
    slett ikke uerfaren;
    ikke lett å lure
Artikkelside

føde 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt fǿða

Betydning og bruk

næring, mat, kost
Eksempel
  • ta til seg føde;
  • slite for føda;
  • maten er halve føda

Faste uttrykk

  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • flytende føde
    næring i væskeform
  • åndelig føde
    noe som tjener til inspirasjon
Artikkelside

abort

substantiv hankjønn

Uttale

aborˊt

Opphav

av latin abortus, perfektum partisipp av aboriri ‘føde for tidlig’

Betydning og bruk

  1. fødsel av et foster som ikke er fullt utviklet og levedyktig
    Eksempel
    • spontan abort
  2. kunstig framkalt svangerskapsavbrudd;
    Eksempel
    • illegal abort;
    • provosert abort;
    • selvbestemt abort

Faste uttrykk

  • ta abort
    avbryte svangerskap
Artikkelside

parasitt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk , av para- og sitos ‘føde’

Betydning og bruk

  1. organisme som lever på en annen levende organisme og tar næring fra den;
  2. i overført betydning: person som lever på andres bekostning;
Artikkelside

veidn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av veide (2

Betydning og bruk

noe som er fanget, særlig vilt, fisk og sjødyr til føde;
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer;
    • gi noe fastere konsistens
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    2. som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
Artikkelside

velskapt

adjektiv

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

normalt eller godt skapt;
Eksempel
  • føde et velskapt barn;
  • velskapte hender
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • ete kakeboksen tom
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • jeg eter ikke fisk;
    • ja, hun eter kjøtt;
    • han eter bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • posten som eter siste del av budsjettet;
    • formueskatten åt verdiene i selskapet
  4. i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
    Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    spise i seg
    • ete i seg nederlagene
  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    spise i seg ordene sine
  • ete noen ut av huset
    ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    spise noen ut av huset
  • ete om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    spise om seg
    • katastrofen eter om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
      • de åt opp all maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
  • ete seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    spise seg
    • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
    • ilden åt seg oppover terrenget;
    • kulden eter seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    1. ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • konkurrenten åt seg innpå
    2. ta over areal
      • bebyggelsen eter seg innpå naturen
  • ete seg opp
    legge på seg;
    spise seg opp
    • grisene eter seg opp til slaktevekt
  • ete som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • ete som en gris
    ete på en grådig måte;
    ete uten bordskikk
  • ete som en hest
    ete mye
  • være til å ete opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å spise opp
    • barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside

åndelig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Betydning og bruk

  1. som gjelder følelseslivet;
    til forskjell fra legemlig (1), sanselig (1)
    Eksempel
    • være godt utrustet både åndelig og kroppslig
  2. som har med religion å gjøre;
    motsatt verdslig (2)
    Eksempel
    • åndelige sanger;
    • samtale om åndelige ting
  3. som gjelder bruk av intellekt og skaperevne
    Eksempel
    • han har vært i åndelig virksomhet, lest bøker og skrevet dikt

Faste uttrykk

  • åndelig føde
    noe som tjener til inspirasjon
Artikkelside

flytende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte

Betydning og bruk

  1. som flyter
    Eksempel
    • holde seg flytende;
    • flytende plattformer
  2. som er i væskeform
    Eksempel
    • flytende naturgass
  3. Eksempel
    • flytende overganger
  4. som har flyt;
    Eksempel
    • snakke et flytende fransk
    • brukt som adverb
      • snakke russisk flytende

Faste uttrykk

  • flytende føde
    næring i væskeform
  • flytende hotell
    stort turistskip
  • flytende kapital
    kapital som er fritt disponibel
  • flytende kurs
    kurs som bestemmes av tilbud og etterspørsel
  • flytende rente
    rente som kan endres i løpet av avtaleperioden
  • i flytende form
    i væskeform
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

fø, føde 2

føda

verb

Opphav

norrønt fǿða

Tyding og bruk

  1. gje, skaffe mat til;
    fôre;
    forsørgje
    Døme
    • fø ein godt;
    • fø seg sjølv;
    • garden kan fø fem kyr;
    • fø på ein familie
  2. om kvinne (eller meir sjeldan hodyr): setje til verda
    Døme
    • fø eit barn;
    • ormen før levande ungar;
    • ho fødde i går;
    • fø utan smerte;
    • ho er fødd i 1950;
    • vere fødd blind;
    • fru Ås, fødd Olsen;
    • ingen er fødd meister
    • brukt som adjektiv
      • han er den fødde gjøglar
  3. Døme
    • tida før nye tankar

Faste uttrykk

  • bli fødd
    kome til verda
  • bli fødd på ny
    bli (åndeleg) atterfødd
  • fø fram
    ale eller fostre opp
    • fø fram ein kalv;
    • ho fødde fram ein son
  • fø opp
    ale eller fostre opp
    • fø opp 70 kje;
    • fø opp ungar
  • ikkje fødd i går
    slett ikkje urøynd;
    ikkje lett å lure
Artikkelside

føde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fǿða

Tyding og bruk

næring, mat, kost
Døme
  • slite for føda

Faste uttrykk

  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • flytande føde
    næring i væskeform
  • åndeleg føde
    noko som tener til inspirasjon
Artikkelside

tvangsfôre, tvangsfore

tvangsfôra, tvangsfora

verb

Tyding og bruk

  1. tvinge føde i dyr eller menneske
    Døme
    • regjeringa tvangsfôrar dei sveltestreikande
  2. i overført tyding: utsetje nokon for informasjon, inntrykk og liknande mot deira vilje
    Døme
    • vi blir tvangsfôra med kriser i nyheitene;
    • han tvangsfôrar oss med fotballprat i lunsjen
Artikkelside

flytande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde seg flytande;
    • flytande vindmøller på havet
  2. som er i væskeform
    Døme
    • flytande naturgass
  3. Døme
    • flytande grense
  4. som har flyt;
    Døme
    • tale flytande engelsk
    • brukt som adverb
      • tale engelsk flytande

Faste uttrykk

  • flytande føde
    næring i væskeform
  • flytande hotell
    stort turistskip
  • flytande kapital
    fritt disponibel kapital
  • flytande kurs
    valutakurs som følgjer tilbod og etterspurnad
  • flytande rente
    rente som kan endrast i avtaleperioden
  • i flytande form
    i væskeform
Artikkelside

veidn

substantiv hokjønn

Opphav

av veide (2

Tyding og bruk

noko som er fanga, særleg småvilt, fisk og sjødyr til føde;
Artikkelside

tørrmat, turrmat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fast føde;
til skilnad frå skeimat og kokemat
Døme
  • ha tørrmat på lager
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast;
    • trene for å få fastare musklar
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    2. som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere
    • politiet slår fast at skadane er omfattande
Artikkelside

velskapt, velskapa

adjektiv

Opphav

av vel (2

Tyding og bruk

normalt eller godt skapt;
Døme
  • føde eit velskapt barn;
  • velskapte hender
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: eta

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    3. gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    1. ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    2. ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

grise

grisa

verb

Opphav

av gris (1

Tyding og bruk

  1. om purke: få ungar, føde
  2. skitne, søle, ureine
    Døme
    • grise til benken;
    • grise seg til;
    • grise med maling og tusj
Artikkelside