Avansert søk

88 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

eventyr

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ævintýr(r), gjennom lavtysk; fra middelalderlatin adventura ‘hending’

Betydning og bruk

  1. folkelig, oppdiktet fortelling uten forankring i tid og rom, og der grensene mellom fantasi og virkelighet er utvisket
    Eksempel
    • lese eventyr for barna;
    • kan du fortelle meg et eventyr?
    • har du hørt eventyret om de tre bukkene Bruse?
  2. spennende hending;
    Eksempel
    • dra på eventyr;
    • de har kastet seg ut i et økonomisk eventyr
  3. Eksempel
    • ha sine små eventyr;
    • hun har hatt noen eventyr på si
  4. noe underfullt;
    noe utrolig vakkert;
    Eksempel
    • oppleve det store eventyret;
    • reisen var et eventyr;
    • hun hadde på seg et eventyr av en kjole

snipp, snapp, snute

Betydning og bruk

formular for å betegne at eventyr eller fortelling er slutt;
Sjå: snapp, snipp

keiserens nye klær

Betydning og bruk

bløff, humbug (etter eventyr av H.C. Andersen);
Sjå: keiser

økotype

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i økologi: biologisk lokalform, variant tilpasset det stedlige naturmiljø
  2. i folkeminnevitenskap: lokalform av internasjonalt sagn eller eventyr

busemann

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; førsteleddet samme opprinnelse som tysk Butz ‘nisse, spøkelse, forkledd person’, opprinnelig ‘liten, tykk og forkrøplet person’

Betydning og bruk

  1. slem og streng person (som virker skremmende);
    bølle;
    Eksempel
    • en politisk busemann
  2. Eksempel
    • et eventyr om en busemann som røvet barn om natten
  3. størknet snørrklump;

soriamoriaslott

substantiv intetkjønn

Opphav

kanskje dannet etter Kuria Muria, øyer sørøst for Arabia

Betydning og bruk

i eventyr: gildt slott;
strålende vakker bygning

dyreeventyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eventyr (1) om dyr (1, 1) som kan snakke og oppføre seg som mennesker

dramatisere

verb

Opphav

fra fransk; av drama

Betydning og bruk

  1. gi dramatisk form;
    bearbeide (prosatekster) for scenen
    Eksempel
    • dramatisere eventyr
  2. i overført betydning: gjøre spennende
    Eksempel
    • dramatisere hverdagshendinger

kunsteventyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eventyr (1) skrevet av en navngitt forfatter;
jamfør kunstdikting
Eksempel
  • H. C. Andersen er en kjent forfatter av kunsteventyr

ane 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

ha en (svak) følelse av, ha en tanke om, ha kjennskap til
Eksempel
  • du aner ikke hvor slitsomt det er!
  • han aner ingenting;
  • jeg aner ikke hvor de er;
  • et eventyr vi bare aner konturene av
  • ha mistanke om
    • det ante meg at du ville komme

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    være helt uforberedt på noe som hender

Nynorskordboka 45 oppslagsord

eventyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ævintýr(r), gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin adventura ‘hending’

Tyding og bruk

  1. folkeleg, oppdikta forteljing utan tid- og heimfesting, og der grensene mellom fantasi og røyndom er viska ut
    Døme
    • han liker å lese eventyr;
    • bestemor fortel eventyr for ungane;
    • kjenner du eventyret om guten og trollet?
  2. spennande hending;
    Døme
    • dra på eventyr;
    • dei har kasta seg ut i eit økonomisk eventyr
  3. Døme
    • ha små eventyr;
    • han har hatt nokre eventyr på si
  4. noko underfullt;
    noko utruleg vakkert;
    Døme
    • landskapet er eit eventyr;
    • dei tek eit friår for å oppleve eventyret;
    • ho hadde på seg eit eventyr av ein kjole

snipp, snapp, snute

Tyding og bruk

brukt til avslutningsord i eventyr og liknande;
Sjå: snapp, snipp

oppskrivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som skriv opp noko
Døme
  • oppskrivarane av eventyr kunne påverke innhaldet sterkt samanlikna med dei opphavlege, munnlege versjonane

huldreeventyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snipp 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • snipp, snapp, snute
    brukt til sluttord i eventyr og liknande

kortprosa

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nemning på korte prosastykke som noveller, eventyr, legender, skrøner og liknande

økotype

substantiv hankjønn

Opphav

av øko- (2)

Tyding og bruk

  1. i økologi: lokalform av plante- eller dyreart, arveleg tilpassa til visse naturforhold;
    variant tilpassa naturmiljøet på staden
  2. i folkeminnevitskap: lokalform av internasjonal segn eller eventyr

dyreeventyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eventyr (1) om dyr (1, 1) som kan snakke og te seg som menneske

ane 2

ana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ha ei (veik) kjensle av;
ha ein tanke om;
ha kjennskap til
Døme
  • eg aner ikkje kvar dei er;
  • ane uråd;
  • du aner ikkje kor trøyttande det er;
  • eit eventyr ein berre aner konturane av
  • ha mistanke om
    • det ante meg at du ville kome

Faste uttrykk

  • ane fred og ingen fare
    vere heilt ubudd på noko som hender

eventyrleg

adjektiv

Uttale

eventyˊrleg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein eventyrleg plan
  2. Døme
    • det er ein eventyrleg natur i området;
    • verksemda har hatt ein eventyrleg suksess;
    • husa der går for eventyrlege summar
    • brukt som adverb
      • eventyrleg vakker;
      • det høyrest heilt eventyrleg ut