Avansert søk

222 treff

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Betydning og bruk

  1. ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
    Eksempel
    • et våpen med en spiss i enden;
    • holde i enden av tauet;
    • sitte ved enden av bordet;
    • korridoren har dør i begge ender
  2. Eksempel
    • gi noen et spark i enden;
    • falle på enden
  3. det at noe slutter;
    Eksempel
    • skogen tok ende;
    • elendighet uten ende;
    • enden på historien;
    • det er ikke ende på problemene

Faste uttrykk

  • bukta og begge endene
    full kontroll
    • generalene i landet har bukta og begge endene
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • få endene til å møtes
    greie seg økonomisk
  • gjøre ende på
    få slutt på noe;
    tilintetgjøre;
    ta livet av
    • gjøre ende på problemene;
    • gjøre ende på fienden;
    • hun ville gjøre ende på seg
  • løse ender
    forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig;
    uavklarte spørsmål
    • en drapssak med mange løse ender
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • på ende
    1. oppreist, på kant;
      opp ned
      • stokken ble satt på ende i jorda
    2. i fullt virvar
      • sette huset på ende;
      • hele nasjonen stod på ende
  • til ende
    helt til slutten;
    til endes
    • feiringen varte tre dager til ende;
    • fortelle sin historie til ende;
    • opprøret er brakt til ende
  • til endes
    helt til slutten;
    til ende
    • vare tre dager til endes;
    • føre en sak til endes;
    • to års arbeid er til endes
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende

vannkikkert, vasskikkert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sylinderformet rør med glass i den ene enden, brukt til å speide ned i sjøen med;
Eksempel
  • se på havbunnen i vannkikkert

trillebår, trillebør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

liten vogn eller kjerre med ett hjul i den ene enden og to håndtak i den andre
Eksempel
  • frakte steiner med trillebår;
  • legge jorda over i trillebåren

ytterpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. punkt som ligger lengst mulig fra midten eller sentrum
    Eksempel
    • sirkelens ytterpunkter
  2. i overført betydning: punkt som ligger i enden av en (forestilt) akse eller linje
    Eksempel
    • Narvik er Ofotbanens vestlige ytterpunkt;
    • politikerne representerer hvert sitt ytterpunkt i spørsmålet om skatt

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk fra gammelfransk; opphavlig ‘liten tønne’

Betydning og bruk

  1. underjordisk, utgravd passasje i jord eller fjell
    Eksempel
    • veien går i tunnel under fjorden;
    • fossen er lagt i tunnel
  2. mindre hulgang, for eksempel i maskin

Faste uttrykk

  • se lys i enden av tunnelen
    situasjonen er i ferd med å bedre seg
  • slå en tunnel
    1. bygge en tunnel
      • slå en tunnel gjennom fjellet
    2. spille ball eller puck mellom beina på en motspiller

slikkepinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

drops støpt rundt enden på en pinne;
Eksempel
  • gå og suge på en slikkepinne

toppmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av mål (1

Betydning og bruk

  1. diameter i den tynne enden av en tømmerstokk
    Eksempel
    • stokken hadde et toppmål på 20 cm
  2. godt eller rikelig mål eller mengde;
    mål med haug på
  3. høyeste grad eller mengde av noe
    Eksempel
    • toppmålet av frekkhet;
    • toppmålet av begeistring

sinketapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av flere utskårne tapper i enden av trestykke som skal føyes sammen i vinkel med et annet trestykke med innsnitt som svarer til tappene;

sinkenov

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nov på tømmerhus der stokkendene er tilhogde som kiler med den bredeste enden ut

sinkelaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

laft der stokkendene er tilhogde som kiler med den bredeste enden ut;

Nynorskordboka 123 oppslagsord

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    1. oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    2. i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

sentrumsbor

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

bor (1 med ein kvass pigg midt på enden

vasskikert, vasskikkert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sylinderforma røyr med glas i eine enden, brukt til å speide ned i sjøen med;
Døme
  • sjå på fiskestimen i vasskikert

trillebår, trillebåre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita vogn eller kjerre med eitt hjul i den eine enden og to handtak i den andre
Døme
  • flytte jord og steiner med trillebår;
  • leggje sanda over i trillebåra

ytterpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt som ligg lengst frå midten eller sentrum
    Døme
    • tida pendelen treng til å svinge frå eine ytterpunket til det andre
  2. i overført tyding: punkt som ligg i enden av ei (førestilt) linje
    Døme
    • sanninga ligg ein plass mellom ytterpunkta i saka;
    • partiet representerer eit ytterpunkt i norsk politikk

skorpion

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. edderkoppdyr med giftbrodd i enden av bakkroppen, i ordenen Scorpiones
    Døme
    • ein giftig skorpion
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Skorpionen (mellom 23. oktober og 21. november)
    Døme
    • ho er skorpion

inst

adjektiv

Opphav

norrønt innarst, innst; av inn (2 og indre (2

Tyding og bruk

som ligg lengst eller djupast inne
Døme
  • inste rommet i korridoren;
  • ta inste leia;
  • inste enden av vatnet;
  • sine inste tankar
  • brukt som adverb
    • bu inst i fjorden;
    • du må liggje inst;
    • inst inne var dei sjuke av misunning

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia
  3. nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
    Døme
    • på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
    • mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk frå gammalfransk; opphavleg ‘lita tønne’

Tyding og bruk

  1. underjordisk, utgraven passasje i jord eller fjell
    Døme
    • jernbana går i tunnel gjennom Ulriken;
    • elva er lagd i tunnel
  2. hol gang, til dømes i maskin

Faste uttrykk

  • det er lys i enden av tunnelen
    stoda held på å betre seg
  • slå ein tunnel
    1. byggje ein tunnel
      • slå ein tunnel gjennom fjellet
    2. spele ball eller puck mellom beina på ein motspelar

køyre på sleip

Tyding og bruk

dra ein stokk med berre den eine enden av han på sleden og den andre slepande langs bakken;
Sjå: sleip