Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

elastisitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra nylatin

Betydning og bruk

  1. det å være elastisk;
    Eksempel
    • stoff med stor elastisitet
  2. i overført betydning: evne og vilje til å tilpasse seg;
    det å være smidig (3)
    Eksempel
    • vise elastisitet

elastikk

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk élastique ‘noe elastisk’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få tilbake elastikken i akilles;
    • elastikken i mellomfotleddet
  2. elastisk stoff eller bånd;
    Eksempel
    • sokker med elastikk

strekk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av strekk (1 og strekke (2

Betydning og bruk

  1. utstrakt, utspent stilling
    Eksempel
    • få skikkelig strekk på armene;
    • ligge med beinet i strekk (etter et beinbrudd);
    • på rekruttskolen må strekken på køya være i orden
  2. forstrekning
    Eksempel
    • få en strekk i siden
  3. Eksempel
    • et tau med god strekk i
  4. særlig i militærspråk: irettesettelse
    Eksempel
    • strekk på linja

tøy 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tøye

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta en god tøy for å myke seg opp
  2. tøyelighet, elastisitet
    Eksempel
    • kreppstoff har god tøy

tretthet, trøtthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være trett
  2. tap av elastisitet i materiale på grunn av (for) sterk belastning;

stretch

substantiv hankjønn

Uttale

stretsj

Opphav

engelsk ‘strekk, elastisitet’

Betydning og bruk

tøy av elastisk garn
Eksempel
  • gensere i rød stretch

sprett 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sprette (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var dårlig sprett i ballen;
    • det er for mye sprett på hoppethoppkanten peker for mye opp
  2. larve av mygg eller andre små insekter i ferskvann
  3. Eksempel
    • en liten sprett av en kar

fjæring, fjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bilen har god fjæring

Nynorskordboka 11 oppslagsord

elastisitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå nylatin

Tyding og bruk

  1. det å vere elastisk;
    Døme
    • det var god elastisitet i stoffet
  2. i overført tyding: evne og vilje til å tilpasse seg;
    det å vere smidig
    Døme
    • han viste elastisitet i omgang med andre

elastikk

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk élastique ‘noko elastisk’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elastikk i ryggen;
    • elastikken i protesen
  2. elastisk stoff eller band;
    Døme
    • sokkane er stramme i elastikken

herr 1

substantiv hankjønn

Opphav

av germansk rot med tyding ‘vere stiv’

Tyding og bruk

Døme
  • det var både sprett og herr i dansarane

strekk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av strekke (2 og strekkje (2

Tyding og bruk

  1. det å bli strekt;
    det å strekkje
    Døme
    • bolten toler strekk
  2. utspent, tøygd stilling eller tilstand
    Døme
    • få god strekk på armane;
    • liggje med foten i strekk etter eit beinbrot;
    • på rekruttskulen må strekken på køya vere i orden
  3. keik i muskel, seneslit
    Døme
    • få ein strekk i sida, i lyska
  4. Døme
    • eit tau med god strekk i
  5. særleg i militærstell: irettesetjing
    Døme
    • få strekk på linja
  6. i segling: veg mellom to vendingar under kryssing;
    Døme
    • ha vinden hardt imot på siste strekket

Faste uttrykk

  • i eitt strekk
    utan stans

sprett 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sprette (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein ball med dårleg sprett;
    • det er for mykje sprett på hoppethoppkanten peikar for mykje opp
  2. Døme
    • få ein sprett på kleda
  3. smådyr i ferskvatn
  4. Døme
    • ein liten sprett av ein kar

tøyingsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å strekkje seg (utan å ta skade);
elastisitet, strekk(styrke)
Døme
  • stoffet har god, dårleg tøyingsevne

tøyg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å tøye (seg);
Døme
  • ta ein god tøyg etter treninga;
  • krepp har god tøygelastisitet

Faste uttrykk

  • gje tøyg
    la seg tøye, vere tøyeleg; strekkje seg

trøyttleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere trøytt
    Døme
    • sovne av trøyttleik
  2. i fagmål: redusert styrke eller elastisitet i materiale på grunn av lang slitasje
    Døme
    • materialtrøyttleik

streknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å la seg strekkje (2, tøyingsevne;

stretch

substantiv hankjønn

Uttale

stretsj

Opphav

engelsk ‘strekk, elastisitet’

Tyding og bruk

tøy av elastisk, tøyeleg garn
Døme
  • ein genser i raud stretch