Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

eksplodere

verb

Opphav

av latin eks- og plaudere ‘klappe’

Betydning og bruk

  1. sprenges brått etter oppbygging av trykk;
    Eksempel
    • granaten eksploderer;
    • flaskene kan eksplodere i varmen;
    • eksplodere uten forvarsel
  2. la følelser få brått utløp
    Eksempel
    • eksplodere i sinne;
    • eksplodere av latter
  3. øke tempo eller intensitet brått
    Eksempel
    • eksplodere i en spurt;
    • etterspørselen har eksplodert
Artikkelside

springe i lufta

Betydning og bruk

eksplodere;
Sjå: luft, springe
Artikkelside

eksplosjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av eksplodere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • høre en kraftig eksplosjon;
    • tre personer mistet livet i eksplosjonen;
    • brannvesenet greide å avverge eksplosjonen
  2. plutselig utbrudd av følelser, sanseinntrykk eller lignende
    Eksempel
    • de ble møtt med en eksplosjon av jubel;
    • en eksplosjon av smak
  3. rask og veldig økning
    Eksempel
    • det har skjedd en eksplosjon i salget av hyttetomter;
    • en eksplosjon i antall tilfeller av sykdommen
Artikkelside

eksplosjonsfarlig

adjektiv

Betydning og bruk

som har stor fare for å eksplodere (1);
Eksempel
  • en eksplosjonsfarlig gass;
  • en beholder med eksplosjonsfarlig innhold
Artikkelside

brannrør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av granat, bombe eller lignende som får en sprengladning til å eksplodere
Artikkelside

futte

verb

Betydning og bruk

om krutt: antennes med et lite smell
Eksempel
  • futte av – eksplodere
Artikkelside

luft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • i overført betydning: få utfolde seg fritt
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne
Artikkelside

brisant

adjektiv

Uttale

brisanˊt; brisangˊt

Opphav

av fransk briser ‘knuse, sprenge’

Betydning og bruk

om sprengstoff: med evne til å eksplodere hurtig og kraftig
Eksempel
  • i bomber, granater og miner er det brisant sprengstoff
Artikkelside

krepere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; fra latin ‘knake’, opprinnelig ‘revne, eksplodere’

Betydning og bruk

stryke med, dø;
Eksempel
  • ti av grisene kreperte;
  • jeg er så sulten at jeg tror jeg kreperer
Artikkelside

detonere 1

verb

Opphav

av latin de- og tonare ‘tordne’

Betydning og bruk

eksplodere (1) eller få til å eksplodere
Eksempel
  • bomben detonerte;
  • detonere en mine
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

eksplodere

eksplodera

verb

Opphav

av latin eks- og plaudere ‘klappe’

Tyding og bruk

  1. sprengjast brått etter oppbygging av trykk;
    Døme
    • dynamitten eksploderer;
    • bilen eksploderte etter kollisjonen;
    • fyrverkeriet eksploderte på alle kantar
  2. la kjensler få brått utløp
    Døme
    • eksplodere av sinne;
    • eksplodere i glede
  3. auke tempo eller kraft brått
    Døme
    • rommet eksploderer i musikk;
    • eksplodere i ein spurt;
    • arbeidsløysa har eksplodert
Artikkelside

springe i lufta

Tyding og bruk

Artikkelside

brannrøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

del i bombe, granat eller liknande som får sprengladningen til å eksplodere
Artikkelside

eksplosjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av eksplodere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli skadd i ein eksplosjon;
    • avisa fekk melding om ein eksplosjon i ein bubil
  2. brått utbrot av kjensler, sanseinntrykk eller liknande
    Døme
    • ein eksplosjon av raseri;
    • ein eksplosjon av lyd og farge
  3. rask og veldig auke
    Døme
    • det har skjedd ein eksplosjon i forbruket;
    • me ser ein eksplosjon i talet på saker som er relaterte til narkotika
Artikkelside

sprenge, sprengje

sprenga, sprengja

verb

Opphav

norrønt sprengja eigenleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å breste, sprekke, eksplodere;
    Døme
    • sprenge ei mine, ein stein;
    • sprenge noko i lufta;
    • sprenge (ut) ein tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  2. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprenge mjølk
  3. bryte (opp)
    Døme
    • sprenge ei låst dør;
    • sprenge banda
    • splitte
      • koalisjonen vart sprengd
    • øydeleggje med for hard røyning;
      møde, trøytte ut
      • bikkja sprengde to rådyr
    • bruke meir enn planlagt, vedteke
      • sprenge budsjettet;
      • alle hotell er heilt sprengde – heilt overfylte
  4. Døme
    • sprenge seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
    • fare, køyre, ri snøgt
      • kaste seg på hesten og sprenge av stad
  5. særleg i perfektum partisipp: strø salt på;
    lettsalte
    Døme
    • sprengd torsk, svinekam

Faste uttrykk

  • sprengje seg
    forrøyne seg
    • han sprengde seg på titusenmeteren
Artikkelside

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare snøgt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter noko(n);
    • springe frå nokon;
    • springe i, om kapp;
    • vinden sprang om til vest – slo om
  2. Døme
    • prisane sprang i vêret;
    • springe opp;
    • springe over noko
    • i presens partisipp:
      • eit springande foredrag;
      • det springande punktet – sjå punkt (5)
  3. særleg om hest: bykse opp og pare;
    om geit, ku, sau: syne brunst
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • rosa har sprunge;
    • springe ut i fullt flor
  5. Døme
    • blodåra sprang;
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta

Faste uttrykk

  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside

armere

armera

verb

Uttale

armeˊre

Opphav

av latin armare, av arma ‘utstyr, våpen’

Tyding og bruk

  1. styrkje bygningsdel eller liknande med armering (2)
    Døme
    • armere ein kabel;
    • armert betong
  2. i militærstell: ruste (2, 2) ut, væpne festning eller krigsfartøy;
    gjere mine, torpedo eller liknande i stand til å eksplodere (1)
    Døme
    • armere ei mine
Artikkelside

detonere 1

detonera

verb

Opphav

av latin de- og tonare ‘tore’

Tyding og bruk

eksplodere (1) eller få til å eksplodere
Døme
  • bomba detonerte;
  • detonere ei mine
Artikkelside

krepere

krepera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; frå latin ‘knake’, opphavleg ‘revne, eksplodere’

Tyding og bruk

stryke med, døy;
Døme
  • ti griser kreperte;
  • krepere av svolt
Artikkelside

brisant

adjektiv

Uttale

brisanˊt; brisangˊt

Opphav

av fransk briser ‘knuse, sprengje’

Tyding og bruk

om sprengstoff: med evne til å eksplodere snøgt og kraftig
Døme
  • i bomber, granatar og miner er det brisant sprengstoff
Artikkelside
Side 1 av 2