Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

ekspedere

verb

Opphav

av latin expedire ‘frigjøre, gjøre ferdig’

Betydning og bruk

  1. gjøre ferdig, ordne (2);
    Eksempel
    • myndighetene må ekspedere saken raskt;
    • det har tatt flere dager å ekspedere vedtaket;
    • postkontoret ekspederer pakken
  2. betjene kunder, pasienter eller lignende
    Eksempel
    • ekspedere en kunde;
    • vente på å bli ekspedert
  3. gjøre det av med;
    kvitte seg med;
    Eksempel
    • målet med spillet er å ekspedere skurken;
    • jeg fikk i oppdrag å ekspedere kona hans

postkontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kontor eller lokale som tar imot og ekspederer post og utfører andre tjenester som hører under Posten (4
Eksempel
  • mange tradisjonelle postkontorer er erstattet av post i butikk;
  • hente en pakke på postkontoret

lagerekspeditør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som ekspederer varer fra lager;
jamfør ekspeditør

ekspeditør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør ekspeditrise

Betydning og bruk

person som ekspederer kunder i forretning, varer til transport, billetter for reisende eller lignende

håndbagasje, handbagasje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bagasje en ikke ekspederer, men tar med inn i transportmiddelet

ekspedisjonskontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted der en ekspederer kunder;
kontor (4) som yter tjenester til publikum (1)

betalingsterminal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

terminal (1, 2) som ekspederer transaksjoner fra betalingskort

kasserer

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra italiensk cassiere av cassa, ‘kasse’

Betydning og bruk

  1. person som tar seg av inn- og utbetalinger, regnskap (1) og lignende i en forretning, organisasjon eller lignende
    Eksempel
    • hun er kasserer i korpset
  2. bankansatt som sitter i kassa og ekspederer kunder
    Eksempel
    • en maskert raner truet kassereren

skrankebetjening

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

personale som ekspederer publikum ved en skranke (1)

Nynorskordboka 8 oppslagsord

ekspedere

ekspedera

verb

Opphav

av latin expedire ‘gjere ferdig, frigjere’

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, ordne (2);
    Døme
    • ekspedere ei sensitiv sak;
    • nokon må ekspedere alle ordrane som kjem inn;
    • ekspedere ballen i mål;
    • ekspedere pakka rett til mottakaren
  2. betene kundar, pasientar eller liknande
    Døme
    • ekspedere ein kunde;
    • ho ekspederer i ein butikk
  3. gjere det av med;
    kvitte seg med;
    Døme
    • ein leigemordar som skal ekspedere motstandaren;
    • ekspedere tusenvis av sniglar

postkontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontor eller lokale som tek imot og ekspederer post og utfører andre tenester som høyrer inn under Posten (4
Døme
  • mange tradisjonelle postkontor er no erstatta av post i butikk;
  • kjøpe frimerke på postkontoret

ekspedisjonskontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stad der ein ekspederer kundar;
kontor (4) som yter tenester til publikum

ekspeditør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør ekspeditrise

Tyding og bruk

person som ekspederer kundar i forretning, varer til transport, billettar for reisande eller liknande

lagerekspeditør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ekspederer varer frå lager;
jamfør ekspeditør

betalingsterminal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

terminal (2) som ekspederer transaksjonar frå betalingskort

kasserar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå italiensk cassiere, av cassa ‘kasse’

Tyding og bruk

  1. person som tek seg av inn- og utbetalingar, rekneskap (1) og liknande i ei forretning, ein organisasjon og liknande
    Døme
    • han er kasserar i husflidslaget
  2. tilsett i bank som sit i kassa og ekspederer kundar
    Døme
    • den maskerte ranaren trua kasseraren

skrankebetening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

personale som ekspederer publikum ved ein skranke (1)