Bokmålsordboka
skranke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skranke | skranken | skranker | skrankene |
Opphav
fra lavtysk ‘gitter, gjerde’Betydning og bruk
- smal, nokså høy benk eller vegg med åpning i bank, kontor eller rettssal;
Eksempel
- ta ut penger i skranken;
- skranken i en rettssal
- turnapparat med to vannrette, parallelle stenger som hviler på loddrette stolper
- noe som hindrer;
Eksempel
- sette en skranke for noe;
- bryte alle skranker