Bokmålsordboka
skranke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skranke | skranken | skranker | skrankene |
Opphav
fra lavtysk ‘gitter, gjerde’Betydning og bruk
Eksempel
- skranken på et postkontor, i en rettssal;
- tre i skranken for – forsvare
- turnapparat med to vannrette, parallelle stenger som hviler på loddrette stolper
Eksempel
- sette en skranke for noe;
- bryte alle skranker