Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
166 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
ening
,
eining
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eining
‘enhet’
;
av
en
(
2
II)
Faste uttrykk
i eninga
i det uendelige
;
uten opphold
Artikkelside
Nynorskordboka
165
oppslagsord
eining
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eining
‘einskap’
;
av
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
samla heilskap
;
sjølvstendig del (av ein større heilskap)
Døme
samle til større einingar
;
dele opp i mindre einingar
einskapleg, fastsett mengd
Døme
ha eit par einingar alkohol innabords
som etterledd i ord som
alkoholeining
fôreining
storleik i eit målesystem
Døme
dekadisk eining
som etterledd i ord som
mynteining
måleining
Faste uttrykk
i eininga
alt i eitt, støtt
sitje og røykje i eininga
militær eining
avdeling i forsvaret i eit land
Artikkelside
hurtigkopling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eining på reiskap, rør
eller liknande
som gjer at ein raskt kan kople noko saman
;
snøggkopling
Artikkelside
snøggkopling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eining på reiskap, røyr
eller liknande
som gjer at ein raskt kan kople noko saman
;
hurtigkopling
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
ei akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
;
eg er til ei viss grad einig med deg
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
tex
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eining for trådtjukn som seier kor mange gram 1000 meter av eit garn veg
Artikkelside
teikn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
teikn
eller
tákn
Tyding og bruk
fenomen eller hending som viser eller symboliserer noko
Døme
ikkje vise teikn til anger
;
det er ikkje teikn til snø enno
;
dugnaden er eit teikn på god naboskap
;
trivsel på arbeidsplassen eit godt teikn
som etterledd i ord som
kjenneteikn
krossteikn
stjerneteikn
symbol for eit tydingsinnhald, særleg om del av alfabet
eller
skriftsystem
Døme
det japanske skriftspråket har mange ulike teikn
som etterledd i ord som
bokstavteikn
runeteikn
skiljeteikn
talteikn
handrørsle og
mimikk
brukt som ei språkleg eining i
teiknspråk
(1)
kroppsrørsle eller signal brukt for å gi ein kort, enkel beskjed
Døme
han gav teikn om at dei skulle vere stille
;
fotgjengaren gav teikn om at hen skulle over vegen
varsel
(2)
Døme
teikn i i tida
;
vedvarande feber kan vere eit dårleg teikn
;
teikn og under
stjerneteikn
Faste uttrykk
teikn i sol og måne
teikn som tyder på at noko kjem til å hende
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
;
artisten har lagt publikum for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
datafil
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
digital eining beståande av data som høyrer saman
;
fil
(
2
II
, 2)
Døme
opne ei datafil
;
ei mappe med mange datafiler
Artikkelside
romeining
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mål for å angje
volum
(1)
;
rommål
del av bygning
Døme
hotellet har 34 romeiningar
digital eining som blir montert i eit rom, og som kan ta imot signal frå fjernkontroll
eller liknande
Artikkelside
servicetorg
,
sørvistorg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad eller eining der ein kan få hjelp og informasjon om tenester og tilbod i ein kommune, ei bedrift, ein organisasjon
og liknande
;
jamfør
torg
(3)
Døme
ta kontakt med servicetorget i lokala våre eller på nettet
;
servicetorget i kommunen
Artikkelside
1
2
3
…
17
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
17
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100