Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
165 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
ening
,
eining
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eining
‘enhet’
;
av
en
(
2
II)
Faste uttrykk
i eninga
i det uendelige
;
uten opphold
Artikkelside
Nynorskordboka
164
oppslagsord
eining
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eining
‘einskap’
;
av
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
samla heilskap
;
sjølvstendig del (av ein større heilskap)
Døme
samle til større einingar
;
dele opp i mindre einingar
einskapleg, fastsett mengd
Døme
ha eit par einingar alkohol innabords
som etterledd i ord som
alkoholeining
fôreining
storleik i eit målesystem
Døme
dekadisk eining
som etterledd i ord som
mynteining
måleining
Faste uttrykk
i eininga
alt i eitt, støtt
sitje og røykje i eininga
militær eining
avdeling i forsvaret i eit land
Artikkelside
enkel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘einaste’
;
samanheng
med
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
som er av éi eining
;
usamansett
,
einfelt
(1)
Døme
enkle vindauge
;
enkel vegg
;
enkel tråd
samansett av få delar
;
lite innfløkt
;
utan noko ekstra
Døme
enkel reiskap
;
ein enkel melodi
;
enkel kost
;
enkel oppbygnad
;
ein enkel, men elegant kjole
;
gjere det enkelt
brukt som
adverb
stova er enkelt møblert
som krev lite
;
likefram
(2)
,
ukunstla
,
naturleg
(5)
Døme
ha enkle vanar
;
leve eit enkelt liv
;
dei er enkle folk
lett å forstå, gjere eller bruke
;
grei
(1)
,
forståeleg
Døme
ei enkel oppgåve
;
dette er enkelt å svare på
;
kan vi finne ei enklare løysing?
brukt som
substantiv
det er ofte det enklaste som er det beste
Faste uttrykk
enkel konsonant
konsonantteikn som det ikkje er to etter einannan av
;
enkelkonsonant
;
til skilnad frå
dobbel konsonant
enkelt tonelag
tonem
1
;
einstavingstonelag
;
til skilnad frå
dobbelt tonelag
ganske enkelt
rett og slett
;
beintfram
denne historia er ganske enkelt ikkje sann
Artikkelside
diskurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
discurrere
‘å springe att og fram’
Tyding og bruk
samtale, drøfting
Døme
i den offentlege diskursen
;
han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
samanhengande rekkje med utsegner, idéar, definisjonar
og liknande
innanfor eit bestemt område
Døme
fri og open teologisk diskurs
;
den rasjonelle diskursen stoppar her
Artikkelside
prompte
2
II
prompta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gje ei digital eining ein kommando som skal utløyse den responsen ein ynskjer
;
skrive
instruks
(3)
;
jamfør
prompt
Døme
det er viktig å prompte godt for å få eit godt svar
;
prompte den kunstige intelligensen til å lage eit bilete av høghus på månen
Artikkelside
usamansett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
samansett
Tyding og bruk
som består av éin del eller éi eining
Døme
usamansette ord
som er lite avansert eller komplisert
Døme
ein enkel og usamansett person
Artikkelside
hubb
,
hub
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
høbb
Opphav
frå
engelsk
‘nav’
Tyding og bruk
samlingsstad for aktivitet, trafikk, handel
og liknande
;
knutepunkt
Døme
lufthavna er ein hubb
;
dei vil bli ein hubb for turisme
i IT: eining som koplar saman fleire datamaskinar i eit nettverk
Artikkelside
vektor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
vekˊtor,
i fleirtal
vekˊtorar
eller
vektoˊrar
Opphav
frå
latin
, av
vehere
‘føre, bere’
Tyding og bruk
matematisk eining som uttrykkjer mengd og retning
Døme
fart kan uttrykkjast som ein vektor
i medisin: vesen som overfører smitte
;
smitteberar
Døme
insekt er ein typisk vektor
Artikkelside
hurtigkopling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eining på reiskap, rør
eller liknande
som gjer at ein raskt kan kople noko saman
;
snøggkopling
Artikkelside
snøggkopling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eining på reiskap, røyr
eller liknande
som gjer at ein raskt kan kople noko saman
;
hurtigkopling
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
ei akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
;
eg er til ei viss grad einig med deg
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
1
2
3
…
17
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
17
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100