Avansert søk

207 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 207 oppslagsord

eine 3

eina

verb

Opphav

jamfør tysk einen; av ein (2

Tyding og bruk

gjere samde;
sameine;
jamfør einast (2
Døme
  • dei eina politiske krefter med andre parti

eine 1

determinativ kvantor

Opphav

bunden form av ein (2

Tyding og bruk

ein av ei gruppe på to eller fleire
Døme
  • på den eine sida og på den andre;
  • både det eine og det andre;
  • bilen stoppa ein halv meter frå den eine guten

einer, eine 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einir

Tyding og bruk

  1. nålebusk av sypressfamilien;
    Juniperus communis
  2. materiale av einer (1)

eine 2

adverb

Opphav

norrønt eina; av ein (2

Tyding og bruk

Døme
  • vere eine;
  • det er eine og aleine di skuld

hale 3

hala

verb
kløyvd infinitiv: hala

Opphav

norrønt hala; av lågtysk halen

Tyding og bruk

trekkje eller dra med lange, kraftige tak
Døme
  • hale i kvar sin ende av tauet;
  • hal i og dra!
  • dei halte og drog av alle krefter;
  • hale opp den eine makrellen etter den andre;
  • hale av stad med nokon;
  • eg måtte hale svara ut av henne

Faste uttrykk

  • hale flagget
    ta ned eit flagg frå ei flaggstong
  • hale i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • hale sigeren i land
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • hale ut
    strekkje, forlengje
    • hale ut tida

vagge 2

vagga

verb

Opphav

norrønt vaga ‘rugge’; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

røre seg (seint) frå den eine til den andre sida;
Døme
  • båten vaggar;
  • han vagga langsamt framover;
  • dei sat og vagga fram og tilbake med hovudet
  • brukt som adjektiv:
    • ha ei vaggande gonge

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv/åtte
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv åtte i det siste

veggimellom

adverb

Tyding og bruk

frå den eine veggen til den andre (i ei rask rørsle);
mellom veggene
Døme
  • båten rulla så folk fauk veggimellom;
  • ho kasta skulebøkene veggimellom

privilegere

privilegera

verb

Opphav

av latin; jamfør privilegium

Tyding og bruk

Døme
  • avtaler som privilegerer det eine landet

vank 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med van- og vand (2; jamfør òg skavank

Tyding og bruk

feil (1, lyte (1, kroppsskade;
Døme
  • ha vank i eine hofta