Avansert søk

373 treff

Bokmålsordboka 188 oppslagsord

E 1, e 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor E;
    • liten e;
    • e kommer etter d i alfabetet;
    • har stedsnavnet Sel lang eller kort e?
  2. (note (2, 1) for) tredje tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør E-dur og e-moll
  3. dårligste ståkarakter ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun strøk ikke til eksamen, men fikk en E

e 2

symbol

Betydning og bruk

  1. matematisk konstant (1 som er utgangspunkt for det naturlige logaritmesystemet
    Eksempel
    • e = 2,718…

e 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som ær

Betydning og bruk

hunn av ærfugl;
til forskjell fra ekall

e-infinitiv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om norsk språk: infinitiv som ender på e;
til forskjell fra a-infinitiv og kløyvd infinitiv

gravis

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gravis ‘tung, besværlig’; jamfør accent grave

Betydning og bruk

  1. aksenttegn (`), brukt for eksempel over franske e-er for å betegne åpen uttale (père);
  2. i fonologi: fallende ordtone

airbag, airbagg

substantiv hankjønn

Uttale

eˊrbæg

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

e-melding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

kortform av elektronisk melding

Betydning og bruk

melding (2) via tjeneste på internett
Eksempel
  • få en e-melding fra fastlegen

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Betydning og bruk

  1. som er langt unna
    Eksempel
    • fjerne farvann;
    • fjerne land;
    • fjerne slektninger;
    • ikke ha den fjerneste anelse;
    • reise til fjernere strøk
    • brukt som substantiv:
      • i det fjerne;
      • fra fjern og nær
  2. langt unna i tid
    Eksempel
    • en fjern fortid;
    • i en ikke altfor fjern framtid
  3. Eksempel
    • bli fjern i blikket;
    • et fjernt smil

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan

urnordisk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

felles nordisk språkform (cirka 200–700 e.Kr.) som de nåværende nordiske språkene har utviklet seg fra
Eksempel
  • ordet fins i urnordisk

Nynorskordboka 185 oppslagsord

E 1, e 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stor E;
    • liten e;
    • e kjem etter d i alfabetet;
    • har stadnamnet Sel lang eller kort e?
  2. (note (2, 1) for) tredje tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør E-dur og e-moll
  3. dårlegaste ståkarakter ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • han strauk ikkje til eksamen, men fekk ein E

e 2

symbol

Tyding og bruk

  1. matematisk konstant (1 som er utgangspunkt for det naturlege logaritmesystemet
    Døme
    • e = 2,718…

airbag, airbagg

substantiv hankjønn

Uttale

eˊrbæg

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

fôreining, foreining 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eining (2) for nettoenergi i fôr;
forkorta f.e.

utskriving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å produsere offisielt skriv, dokument eller liknande;
    Døme
    • utskriving av pass
  2. det å skrive ut (2) på ein skrivar
    Døme
    • utskriving av e-postene
  3. Døme
    • utskriving av vernepliktige
  4. Døme
    • utskriving av pasientar

ulesen

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er lesen
Døme
  • mange av bøkene mine er framleis ulesne;
  • eg har for mange ulesne e-postar i innboksen

server, sørvar

substantiv hankjønn

Uttale

sørˊver

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

datamaskin eller dataprogram som leverer tenester til einingar i eit datanett (2), til dømes lagring av data, e-post og nettsider;
Døme
  • den elektroniske bokhandelen er ein database på ein stor server

e-melding

substantiv hokjønn

Opphav

kortform av elektronisk melding

Tyding og bruk

melding (2) via teneste på internett
Døme
  • sende e-melding til fastlegen

driste

drista

verb

Opphav

av lågtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristig

Faste uttrykk

  • driste seg
    ha mot til å flytte seg i ei retning;
    våge (2, 2) seg
    • driste seg ut i kulda;
    • vi drista oss bort til kakebordet;
    • driste seg frampå med meiningane sine
  • driste seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    våge (2, 2), tore (3, 1)
    • han drista seg til ei forklaring på mysteriet;
    • ho drista seg til å kritisere forslaget;
    • driste seg til å gå ut på kanten

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, frå lågtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Tyding og bruk

  1. som ligg langt unna
    Døme
    • fjerne himmelstrok;
    • fjerne slektningar;
    • dette verkar fjernt for meg;
    • det har eg ikkje den fjernaste idé om;
    • turistar frå fjernare land
    • brukt som substantiv
      • frå fjern og nær;
      • sjå noko i det fjerne
  2. langt unna i tid
    Døme
    • i ei fjern fortid
  3. Døme
    • du verkar så fjern;
    • vere fjern i blikket