Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

dublett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. noe det fins to av;
    dobbelteksemplar
    Eksempel
    • ha dublett av et frimerke i samlingen
  2. dobbeltløpet gevær
  3. hybel med to rom og felles kjøkken og bad
    Eksempel
    • han bodde i dublett og delte bad med én
  4. edelstein som består av to deler som er montert sammen
Artikkelside

dublé, duble

substantiv hankjønn

Uttale

dubleˊ

Opphav

fra fransk; av dublere

Betydning og bruk

  1. metall som er overtrukket med et tynt lag finere metall, ofte gull
    Eksempel
    • et ur i dublé
  2. det å skyte to stykker vilt ved å fyre av begge geværløpene samtidig;
    det å dublere (4);
    jamfør dublett (2)
  3. støt som en dublerer en biljardkule med
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dublett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. noko det finst to av;
    dobbelteksemplar
    Døme
    • ha dublett av ein mynt i samlinga
  2. dobbeltløpa gevær
  3. hybel med to rom og felles kjøken og bad
    Døme
    • ho fekk ein dublett i nærleiken av universitetet
  4. edelstein som består av to delar som er montert saman
Artikkelside

dublé, duble

substantiv hankjønn

Uttale

dubleˊ

Opphav

frå fransk; av dublere

Tyding og bruk

  1. metall trekt med eit tynt lag av finare metall, oftast gull
    Døme
    • eit ur i dublé
  2. det å skyte to stykke vilt ved å fyre av begge geværløpa samstundes;
    det å dublere (4);
    jamfør dublett (2)
  3. støyt som ein dublerer ei biljardkule med
Artikkelside