Bokmålsordboka
dublé, duble
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en duble | dubleen | dubleer | dubleene |
| en dublé | |||
| dubléen | dubléer | dubléene | |
Uttale
dubleˊOpphav
fra fransk; av dublereBetydning og bruk
- metall som er overtrukket med et tynt lag finere metall, ofte gull
Eksempel
- et ur i dublé
- det å skyte to stykker vilt ved å fyre av begge geværløpene samtidig;det å dublere (4);jamfør dublett (2)
- støt som en dublerer en biljardkule med