Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
18 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

diskvalifisere

verb

Uttale

disˊkvalifisere eller  diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Betydning og bruk

  1. utestenge fra (plassering i) idrettskonkurranse på grunn av regelbrudd
    Eksempel
    • A-laget ble diskvalifisert i stafetten
  2. gjøre uskikket
    Eksempel
    • med en slik uttalelse diskvalifiserer han seg selv;
    • fortiden hennes diskvalifiserer henne for dette oppdraget
Artikkelside

uren, urein

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er ren (1);
    Eksempel
    • urene hender;
    • en uren kjele;
    • det er ikke bra å drikke urent vann
  2. ujevn, uklar, grumsete;
    oppblandet;
    iblandet feil
    Eksempel
    • urene farger;
    • uren uttale;
    • urene toner
    • brukt som adverb:
      • elevene sang urent
  3. ikke korrekt;
    ureglementert, ulovlig;
    sjofel
    Eksempel
    • de ble beskyldt for å bruke urene metoder
  4. usedelig, syndig
    Eksempel
    • ha urene tanker
  5. i religion: regnet som syndig, uverdig eller besmittet og derfor farlig eller noe en må holde seg helt borte fra
    Eksempel
    • uren mat;
    • urene ånder;
    • kasteløse ble regnet for å være ureine

Faste uttrykk

  • urent farvann
    1. sjøvei (1) med mange båer og skjær
    2. uoversiktlig og vanskelig situasjon
      • statsråden hadde beveget seg inn i svært urent farvann
  • urent trav
    1. brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
      • bli diskvalifisert for urent trav
    2. uredelig virksomhet;
      ureglementert eller skittent spill
      • ha mistanke om urent trav i saken
Artikkelside

urent trav

Betydning og bruk

Se: trav, uren
  1. brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
    Eksempel
    • bli diskvalifisert for urent trav
  2. uredelig virksomhet;
    ureglementert eller skittent spill
    Eksempel
    • ha mistanke om urent trav i saken
Artikkelside

trav 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av trave (2

Betydning og bruk

  1. gangart der motsatt forbein og bakbein løftes samtidig fra bakken;
    til forskjell fra galopp og skrittgang
    Eksempel
    • ri i trav;
    • en hest i fullt trav
  2. i overført betydning: løp, springing
    Eksempel
    • barna satte i trav nedover veien

Faste uttrykk

  • urent trav
    1. brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
      • bli diskvalifisert for urent trav
    2. uredelig virksomhet;
      ureglementert eller skittent spill
      • ha mistanke om urent trav i saken
Artikkelside

beltested

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt beltistaðr

Betydning og bruk

  1. i bestemt form: midje

Faste uttrykk

  • slag under beltestedet
    1. i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
      • utøveren ble diskvalifisert for slag under beltestedet
    2. i overført betydning: utillatelig angrepsmetode
      • kommentaren var et slag under beltestedet
Artikkelside

sporskifte

substantiv intetkjønn

Opphav

av spor og skifte (1

Betydning og bruk

  1. det å skifte spor
    Eksempel
    • togulykken skjedde under et sporskifte;
    • skiløperen ble diskvalifisert for feil sporskifte;
    • gå inn for et sporskifte i landbrukspolitikken
Artikkelside

slag under beltestedet

Betydning og bruk

  1. i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
    Eksempel
    • utøveren ble diskvalifisert for slag under beltestedet
  2. i overført betydning: utillatelig angrepsmetode
    Eksempel
    • kommentaren var et slag under beltestedet
Artikkelside

diskvalifikasjon

substantiv hankjønn

Uttale

disˊkvalifikasjon eller  diskvalifikasjoˊn

Opphav

av diskvalifisere

Betydning og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;
Eksempel
  • faren for diskvalifikasjon er reell;
  • føre til diskvalifikasjon
Artikkelside

diskvalifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

disˊkvalifisering eller  diskvalifiseˊring

Betydning og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;
Eksempel
  • diskvalifisering fra retten til å inneha offisielle verv i USA;
  • det er grunnlag for diskvalifisering
Artikkelside

ekvipasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av ekvipere

Betydning og bruk

  1. herskapelig hestekjøretøy
    Eksempel
    • han ble hentet av en kongelig ekvipasje
  2. hest og rytter;
    hest, sulky og kjører
    Eksempel
    • en uthvilt ekvipasje overtok på oppløpet;
    • hvis rytteren faller av, blir ekvipasjen diskvalifisert
  3. spesialdressert hund, for eksempel politihund eller lavinehund, med fører
    Eksempel
    • en ekvipasje fra politiet ble satt inn i søket
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

diskvalifisere

diskvalifisera

verb

Uttale

disˊkvalifisere eller  diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Tyding og bruk

  1. stengje ute frå idrettstevlingar eller frådømme nokon ein idrettsprestasjon på grunn av regelbrot;
    Døme
    • diskvalifisere NN i to år for doping;
    • laget vart diskvalifisert i stafetten
  2. gjere uskikka
    Døme
    • avgjerda om å diskvalifisere han var korrekt;
    • fortida hennar diskvalifiserer henne for dette oppdraget
Artikkelside

trav, tråv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. gangart der motsett frambein og bakbein blir løfta frå bakken samstundes
    Døme
    • ri i trav;
    • ein hest i fullt trav
  2. i overført tyding: løping, springing
    Døme
    • barna sette i trav nedetter vegen

Faste uttrykk

  • ureint trav
    1. brot på regelen om at hesten skal gå i trav (1) i travløp
      • bli diskvalifisert for ureint trav
    2. ureieleg verksemd;
      ureglementert eller skite spel
      • ha mistanke om ureint trav i saka
Artikkelside

urein

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er rein (3, 1);
    Døme
    • ureine hender;
    • ureine koppar;
    • eg liker ikkje å symje i ureint vatn
  2. ujamn, uklar, grumsete;
    oppblanda;
    iblanda feil
    Døme
    • ureine fargar;
    • urein sikt;
    • ureint vêr;
    • urein uttale;
    • ein urein tone
    • brukt som adverb:
      • syngje ureint
  3. ikkje rett;
    ureglementert, ulovleg;
    sjofel
    Døme
    • bruke ureine metodar
  4. usømeleg, syndig
    Døme
    • ha ureine tankar;
    • leve eit ureint liv
  5. i religion: rekna som syndig, uverdig eller smitta og derfor farleg eller noko ein må halde seg heilt borte frå
    Døme
    • urein mat;
    • ureine dyr;
    • ureine ånder;
    • dei kastelause vart rekna for å vere ureine

Faste uttrykk

  • ureint farvatn
    1. sjøveg (1) med mange skjer
    2. uoversiktleg og vanskeleg stode
      • økonomien var på veg inn i ureint farvatn
  • ureint trav
    1. brot på regelen om at hesten skal gå i trav (1) i travløp
      • bli diskvalifisert for ureint trav
    2. ureieleg verksemd;
      ureglementert eller skite spel
      • ha mistanke om ureint trav i saka
Artikkelside

beltestad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt beltistaðr

Tyding og bruk

  1. i bunden form midje

Faste uttrykk

  • slag under beltestaden
    1. i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
      • utøvaren vart diskvalifisert for slag under beltestaden
    2. i overført tyding: uheiderleg påstand eller åtak mot nokon
      • kommentaren var eit slag under beltestaden
Artikkelside

ureint trav

Tyding og bruk

Sjå: trav, urein
  1. brot på regelen om at hesten skal gå i trav (1) i travløp
    Døme
    • bli diskvalifisert for ureint trav
  2. ureieleg verksemd;
    ureglementert eller skite spel
    Døme
    • ha mistanke om ureint trav i saka
Artikkelside

slag under beltestaden

Tyding og bruk

Sjå: beltestad
  1. i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    Døme
    • utøvaren vart diskvalifisert for slag under beltestaden
  2. i overført tyding: uheiderleg påstand eller åtak mot nokon
    Døme
    • kommentaren var eit slag under beltestaden
Artikkelside

diskvalifisering

substantiv hokjønn

Uttale

disˊkvalifisering eller  diskvalifiseˊring

Tyding og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;
Døme
  • ho rykte opp ei plassering etter ei diskvalifisering under rennet fredag
Artikkelside

diskvalifikasjon

substantiv hankjønn

Uttale

disˊkvalifikasjon eller  diskvalifikasjoˊn

Opphav

av diskvalifisere

Tyding og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;
Døme
  • regelbrot vil føre til bot eller diskvalifikasjon;
  • vere grunnlag for diskvalifikasjon
Artikkelside