Bokmålsordboka
utelukkelse
substantiv hankjønn
utelukking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utelukkelse | utelukkelsen | utelukkelser | utelukkelsene |
| en utelukking | utelukkingen | utelukkinger | utelukkingene | |
| hunkjønn | ei/en utelukking | utelukkinga | ||
Betydning og bruk
- det å utelukke (1);det å nekte noen deltakelse i noe
Eksempel
- utelukkelse fra laget;
- styrke kampen mot utelukkelse i samfunnet
- det å utelukke (2);det å regne noe som umulig
Eksempel
- utelukkelse av årsaker