Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

diskvalifisere

verb

Uttale

disˊkvalifisere; diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Betydning og bruk

  1. utestenge fra (plassering i) idrettskonkurranse på grunn av regelbrudd
    Eksempel
    • A-laget ble diskvalifisert i stafetten
  2. gjøre uskikket
    Eksempel
    • med en slik uttalelse diskvalifiserer han seg selv;
    • fortiden hennes diskvalifiserer henne for dette oppdraget

diskvalifikasjon

substantiv hankjønn

Uttale

disˊkvalifikasjon; diskvalifikasjoˊn

Opphav

av diskvalifisere

Betydning og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;
Eksempel
  • faren for diskvalifikasjon er reell;
  • føre til diskvalifikasjon

diskvalifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

disˊkvalifisering; diskvalifiseˊring

Betydning og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;
Eksempel
  • diskvalifisering fra retten til å inneha offisielle verv i USA;
  • det er grunnlag for diskvalifisering

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘fra hverandre, til forskjellige sider’; jamfør di- (2 og de-

Betydning og bruk

  1. brukt til å markere atskillelse, utskilling;
    i ord som disponere og distrahere
  2. brukt til å markere nekting eller motsetning;

diske 2

verb

Betydning og bruk

kortform av diskvalifisere (1)
Eksempel
  • bli disket for urent trav

Nynorskordboka 5 oppslagsord

diskvalifisere

diskvalifisera

verb

Uttale

disˊkvalifisere; diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Tyding og bruk

  1. stengje ute frå idrettstevlingar eller frådømme nokon ein idrettsprestasjon på grunn av regelbrot;
    Døme
    • diskvalifisere NN i to år for doping;
    • laget vart diskvalifisert i stafetten
  2. gjere uskikka
    Døme
    • avgjerda om å diskvalifisere han var korrekt;
    • fortida hennar diskvalifiserer henne for dette oppdraget

diske 2

diska

verb

Tyding og bruk

kortform av diskvalifisere (1)
Døme
  • bli diska for doping

diskvalifisering

substantiv hokjønn

Uttale

disˊkvalifisering; diskvalifiseˊring

Tyding og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;
Døme
  • ho rykte opp ei plassering etter ei diskvalifisering under rennet fredag

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘frå kvarandre, til ymse sider’; jamfør di- (2 og de-

Tyding og bruk

  1. brukt til å merkje ut fråskiljing: frå kvarandre, bort;
    i ord som disponere og distrahere
  2. brukt til å merkje ut nekting eller oppheving av tydinga i hovudleddet;

diskvalifikasjon

substantiv hankjønn

Uttale

disˊkvalifikasjon; diskvalifikasjoˊn

Opphav

av diskvalifisere

Tyding og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;
Døme
  • regelbrot vil føre til bot eller diskvalifikasjon;
  • vere grunnlag for diskvalifikasjon