Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
28382 treff

Bokmålsordboka 13938 oppslagsord

vasall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; opprinnelig keltisk

Betydning og bruk

  1. i middelalderen: person som ble gitt privilegier av en konge eller lensherre i bytte mot administrativ eller militær tjeneste
  2. Eksempel
    • sjefen krever at vi opptrer som underdanige vasaller
  3. Eksempel
    • det britiske imperiet og dets vasaller
Artikkelside

spade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. redskap med blad (2) og skaft (1) til å måke og grave med
    Eksempel
    • grave ut tomta med hakke og spade
  2. det som går på en spade (1)
    Eksempel
    • en spade sand
  3. redskap med blad (2) og skaft (1) som ligner en spade (1)

Faste uttrykk

  • kalle en spade for en spade
    nevne noe ved dets rette navn
  • sette/stikke spaden i jorda
    begynne byggingen av noe
    • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
    • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda
Artikkelside

støttespiller, støttespeller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. erfaren, dyktig spiller
    Eksempel
    • laget manglet flere av støttespillerne
  2. erfaren, ledende person
    Eksempel
    • partiets støttespiller gjennom mange år
  3. en som støtte (1, 4) noe eller noen
    Eksempel
    • USA og dets støttespillere
Artikkelside

kalle/nevne noe ved dets rette navn

Betydning og bruk

si sin mening rett ut;
Se: navn
Eksempel
  • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
  • han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn
Artikkelside

kalle en spade for en spade

Betydning og bruk

nevne noe ved dets rette navn;
Se: spade
Artikkelside

det etablerte samfunnet

Betydning og bruk

det eksisterende samfunnet med dets lover, verdier, normer, fordommer og lignende;
Artikkelside

sosiologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

vitenskap om det menneskelige samfunn og dets sosiale sammensetning
Artikkelside

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet/navn av
    bli kalt
    • bygget går under navnet Diamanten;
    • en mann som går under navn av Hippien
  • i noens/noes navn
    1. på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    2. brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
    • han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger;
    • de kjente henne bare på navn
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam
Artikkelside

konsul

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med konsultere

Betydning og bruk

  1. hver av de to høyeste embetsmennene i den romerske republikken
  2. tjenestemann som tar seg av interessene til et land og dets borgere i utlandet
    Eksempel
    • utsendt konsul;
    • ulønnet konsul

Faste uttrykk

  • honorær konsul
    konsul uten faste plikter og lønn
Artikkelside

etablert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har en trygg og stabil posisjon;
    som er på plass og i funksjon;
    som har etablert seg
    Eksempel
    • etablerte skribenter;
    • en godt etablert bedrift;
    • etablerte familier
  2. allment godkjent
    Eksempel
    • etablerte sannheter;
    • etablert praksis;
    • den etablerte kanon
    • brukt som substantiv:
      • en politiker som representerer det etablerte;
      • opprør mot det etablerte

Faste uttrykk

  • det etablerte samfunnet
    det eksisterende samfunnet med dets lover, verdier, normer, fordommer og lignende;
    establishment
Artikkelside

Nynorskordboka 14444 oppslagsord

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør han, ho (2 og dei (1
Døme
  • huset står som det stod;
  • ho las feil, men merka det ikkje
Artikkelside

det 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þat, þet, n av sá ‘den’

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør den og og dei (2
Døme
  • sjå det (huset) (der);
  • korleis det?
  • det var verre, det;
  • rop, og det høgt!
  • reise sin veg, det går ikkje;
  • det å leve;
  • det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok;
  • 1,80 og vel så det;
  • du kan kome hit for det – likevel
  • som relativ
    • det ein har lova, får ein halde
Artikkelside

det 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

  1. formelt subjekt eller objekt:
    Døme
    • det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid;
    • ha det bra;
    • ta det med ro;
    • korleis står det til?
    • ha det med å klage
  2. førebels subjekt:
    Døme
    • det kom ein bil;
    • det var mange som prøvde seg
    • ettersett:
      • kva er det?
Artikkelside

det 4

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2; jamfør den (2 og dei (3

Tyding og bruk

i inkjekjønn eintal:
Døme
  • det store huset;
  • det meste;
  • (i) det heile;
  • ho gjekk på det beste ho vann;
  • ikkje det bøss, slag;
  • liggje på det siste;
  • med det første, det same
Artikkelside

antipasto

substantiv hankjønn

Uttale

antipasˊto

Opphav

frå italiensk ‘før maten’; av latin ante- ‘før’ og pastus ‘mat’

Tyding og bruk

(salt) smårett servert før ein hovudrett;
Døme
  • det var ansjos i antipastoen
Artikkelside

privilegere

privilegera

verb

Opphav

av latin; jamfør privilegium

Tyding og bruk

jamfør privilegert
Døme
  • avtaler som privilegerer det eine landet
Artikkelside

prioritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. det at noko blir vurdert som viktigare enn noko anna;
    Døme
    • saka har høgaste prioritet;
    • desse gruppene har prioritet
  2. i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt pengar ein har krav på
    Døme
    • lønskrav har prioritet i konkursbu

Faste uttrykk

Artikkelside

preferanse

substantiv hankjønn

Uttale

preferanˊgse eller  preferanˊse

Opphav

frå fransk; samanheng med preferere

Tyding og bruk

det som blir føretrekt;
Døme
  • valet kjem an på alder og preferansar;
  • gje preferansar til det lokale næringslivet
Artikkelside

verken … eller ...

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
Sjå: eller, verken
Døme
  • verken det eine eller det andre;
  • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
  • ho verken et eller drikk;
  • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
  • ho ville verken sjå eller høyre meir
Artikkelside

pluss 2

konjunksjon

Tyding og bruk

og dessutan;
og i tillegg
Døme
  • det er interessant, pluss at det gjer jobben vår meir spennande;
  • 17. mai er bunad og korps, pluss pølser, is og eggedosis
Artikkelside