Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
27600 treff

Bokmålsordboka 13482 oppslagsord

kalle/nevne noe ved dets rette navn

Betydning og bruk

si sin mening rett ut;
Se: navn
Eksempel
  • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
  • han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn
Artikkelside

kalle en spade for en spade

Betydning og bruk

nevne noe ved dets rette navn;
Se: spade
Artikkelside

det etablerte samfunnet

Betydning og bruk

det eksisterende samfunnet med dets lover, verdier, normer, fordommer og lignende;
Artikkelside

sosiologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

vitenskap om det menneskelige samfunn og dets sosiale sammensetning
Artikkelside

spade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. redskap med jernblad og treskaft til å måke og grave med
    Eksempel
    • torvspade, stikkspade;
    • grave ut tomta med hakke og spade
  2. det som går på en spade (1)
    Eksempel
    • en spade sand
  3. om forskjellige redskaper med blad og skaft
    Eksempel
    • kakespade, smørspade

Faste uttrykk

  • kalle en spade for en spade
    nevne noe ved dets rette navn
  • sette/stikke spaden i jorda
    begynne byggingen av noe
    • nå setter de spaden i jorda for det neste byggetrinnet;
    • det vil ta år før vi kan stikke spaden i jorda
Artikkelside

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet/navn av
    bli kalt
    • bygget går under navnet Diamanten;
    • en mann som går under navn av Hippien
  • i noens/noes navn
    • på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    • brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
    • han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger;
    • de kjente henne bare på navn
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam
Artikkelside

konsul

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med konsultere

Betydning og bruk

  1. hver av de to høyeste embetsmennene i den romerske republikken
  2. tjenestemann som tar seg av interessene til et land og dets borgere i utlandet
    Eksempel
    • utsendt konsul;
    • ulønnet konsul

Faste uttrykk

  • honorær konsul
    konsul uten faste plikter og lønn
Artikkelside

etablert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har en trygg og stabil posisjon;
    som er på plass og i funksjon;
    som har etablert seg
    Eksempel
    • etablerte skribenter;
    • en godt etablert bedrift;
    • etablerte familier
  2. allment godkjent
    Eksempel
    • etablerte sannheter;
    • etablert praksis;
    • den etablerte kanon
    • brukt som substantiv:
      • en politiker som representerer det etablerte;
      • opprør mot det etablerte

Faste uttrykk

  • det etablerte samfunnet
    det eksisterende samfunnet med dets lover, verdier, normer, fordommer og lignende;
    establishment
Artikkelside

solipsisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, nydanning av solus ‘alene’ og ipse ‘selv’

Betydning og bruk

filosofisk oppfatning som går ut på at jeget og dets bevissthetsinnhold er det eneste som eksisterer
Artikkelside

støttespiller, støttespeller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. erfaren, dyktig spiller
    Eksempel
    • laget manglet flere av støttespillerne
  2. erfaren, ledende person
    Eksempel
    • partiets støttespiller gjennom mange år
  3. en som støtter noe(n)
    Eksempel
    • USA og dets støttespillere
Artikkelside

Nynorskordboka 14118 oppslagsord

det 1

pronomen

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør han, ho (2 og dei (1
Døme
  • huset står som det stod;
  • ho las feil, men merka det ikkje
Artikkelside

det 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þat, þet, n av sá ‘den’

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør den og og dei (2
Døme
  • sjå det (huset) (der);
  • korleis det?
  • det var verre, det;
  • rop, og det høgt!
  • reise sin veg, det går ikkje;
  • det å leve;
  • det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok;
  • 1,80 og vel så det;
  • du kan kome hit for det – likevel
  • som relativ
    • det ein har lova, får ein halde
Artikkelside

det 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2

Tyding og bruk

  1. formelt subjekt eller objekt:
    Døme
    • det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid;
    • ha det bra;
    • ta det med ro;
    • korleis står det til?
    • ha det med å klage
  2. førebels subjekt:
    Døme
    • det kom ein bil;
    • det var mange som prøvde seg
    • ettersett:
      • kva er det?
Artikkelside

det 4

determinativ demonstrativ

Opphav

av det (2; jamfør den (2 og dei (3

Tyding og bruk

i inkjekjønn eintal:
Døme
  • det store huset;
  • det meste;
  • (i) det heile;
  • ho gjekk på det beste ho vann;
  • ikkje det bøss, slag;
  • liggje på det siste;
  • med det første, det same
Artikkelside

antydning, antyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å antyde;
    Døme
    • vage antydingar;
    • kome med ei antyding om noko
  2. svakt teikn
    Døme
    • det var antyding til snø i lufta;
    • ha antyding til mage
Artikkelside

tasle, tatle 1

tasla, tatla

verb

Opphav

lydord; kanskje samanheng med tasse (2

Tyding og bruk

  1. røre seg med små eller subbande steg;
    Døme
    • tasle i veg;
    • små føter taslar over golvet;
    • det tasla bak huset
  2. spille tid;
    arbeide seint;
    Døme
    • gå og tasle og ikkje få seg ferdig
Artikkelside

søkje lykka

Tyding og bruk

gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
jamfør prøve lykka;
Sjå: søkje
Døme
  • familien søkjer lykka i heimbygda;
  • fotballspelaren søkte lykka i utlandet
Artikkelside

prøve lykka

Tyding og bruk

prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
jamfør søkje lykka;
Sjå: lykke, prøve
Døme
  • ho prøvde lykka som modell;
  • prøve lykka i USA
Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter noko eller nokon som har forsvunne;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt
  2. leite etter noko eller nokon som ein har lyst på eller behov for;
    forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  3. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene

Faste uttrykk

  • søkje lykka
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør prøve lykka
    • familien søkjer lykka i heimbygda;
    • fotballspelaren søkte lykka i utlandet
  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til for å få studieplass, arbeid eller liknande
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside