Avansert søk

5535 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

dom 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; opprinnelig av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Betydning og bruk

Eksempel
  • restaurere fasaden på domen

date 1, deite 1

verb

Uttale

deiˋte

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

treffe noen en eller flere ganger med det formål å bli kjærester
Eksempel
  • begynne å date en ny person;
  • de datet hverandre en god stund

mayday

substantiv ubøyelig

Uttale

meiˊdei

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk m’aidez ‘hjelp meg’

Betydning og bruk

internasjonalt nødsignal for fly og skip

kulturkritikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kritikk av dei kulturelle verdiene i et samfunn
Eksempel
  • den radikale kulturkritikken

Nynorskordboka 5531 oppslagsord

dei 2

pronomen

Opphav

av dei (2

Tyding og bruk

  1. 3. person, fleirtal av han, ho (2, det (1
    Døme
    • dei er heime begge to;
    • såg du dei?
    • Liv, Knut og barna deira;
    • boka er deira
  2. ubunde pronomen: ein (1, 1), folk
    Døme
    • dei seier så mangt

dei 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þeir, genitiv þeir(ra)

Tyding og bruk

  1. fleirtal av den eller I det
    • dei husa (der);
    • ho hadde pengar, men dei såg han aldri;
    • spør dei som veit det;
    • dei heime;
    • epla var gode, dei
  2. i uttrykket og d- og dei andre (i følgjet)
    • Kari og dei;
    • det er no deira syn

dei 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av dei (2

Tyding og bruk

fleirtal av den (2 eller IV det
Døme
  • dei store husa;
  • dei andre;
  • dei beste

spøkje, spøke

spøkja, spøka

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Døme
    • det spøkjer der i huset;
    • den døde spøkjer der om nettene
  2. vere til stades;
    dukke opp
    Døme
    • noko spøkjer i tankane
  3. drive med spøk;
    ikkje meine alvor;
    fjase, skjemte, tulle
    Døme
    • dei spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikkje til å spøkje med
    ikkje god å kome ut for
  • spøkje for
    vere fare for;
    sjå stygt ut
    • det spøkjer for kornhausten

språkområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

geografisk område der eit visst språk hovudsakleg blir nytta
Døme
  • dei samiske språkområda

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usamanhengande
    Døme
    • eit springande foredrag
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  5. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
    • det springande punktet i saka er pengar
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar

spretthopp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lite skihopp med dump som gjev stor sprett
    Døme
    • nokon har laga eit spretthopp i bakken
  2. hopp (1, 1) rett opp utan tilfart
    Døme
    • dei tok ti spretthopp som oppvarming

sprengje, sprenge

sprengja, sprenga

verb

Opphav

norrønt sprengja, opphavleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykke
    Døme
    • dei sprengde ei mine;
    • sprengje noko i lufta;
    • vi sprengjer ut ein tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte opp
    Døme
    • sprengje ei låst dør;
    • ho sprengjer banda
  3. Døme
    • koalisjonen vart sprengd
  4. øydeleggje med for hard røyning;
    trøytte ut
    Døme
    • ho ynskjer ikkje å sprengje stemma når ho syng
  5. overskride, overbelaste
    Døme
    • sprengje budsjettet;
    • alle hotell er heilt sprengde
  6. presse, trengje
    Døme
    • sprengje seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
  7. ri eller køyre fort
    Døme
    • ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
  8. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprengje mjølk
  9. salte;
    Døme
    • sprengje fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengd torsk
  10. brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av

Faste uttrykk

  • sprengje seg
    forrøyne seg
    • han sprengde seg på titusenmeteren

spreidd

adjektiv

Opphav

av spreie

Tyding og bruk

med ein viss fråstand mellom dei einskilde delane;
Døme
  • spreidd småskog;
  • spreidde regnbyer;
  • spreidd busetnad;
  • folk bur spreidd her i landet

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige
  2. døme for lovbrot
    Døme
    • den tiltalte er ikkje straffa før
  3. i idrett: gjere betre eller overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • straffe seg
    vere eller føre til plage
    • det straffar seg å seie noko slikt