Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5486 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

dom 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; opprinnelig av latin domus (Dei) ‘(Guds) hus’

Betydning og bruk

Eksempel
  • restaurere fasaden på domen
Artikkelside

date 1, deite 1

verb

Uttale

deiˋte

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

treffe noen en eller flere ganger med det formål å bli kjærester
Eksempel
  • begynne å date en ny person;
  • de datet hverandre en god stund
Artikkelside

mayday

substantiv ubøyelig

Uttale

meiˊdei

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk m’aidez ‘hjelp meg’

Betydning og bruk

internasjonalt nødsignal for fly og skip
Artikkelside

kulturkritikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kritikk av dei kulturelle verdiene i et samfunn
Eksempel
  • den radikale kulturkritikken
Artikkelside

Nynorskordboka 5482 oppslagsord

dei 2

pronomen

Opphav

av dei (2

Tyding og bruk

  1. 3. person, fleirtal av han, ho (2, det (1
    Døme
    • dei er heime begge to;
    • såg du dei?
    • Liv, Knut og barna deira;
    • boka er deira
  2. ubunde pronomen: ein (1, 1), folk
    Døme
    • dei seier så mangt
Artikkelside

dei 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þeir, genitiv þeir(ra)

Tyding og bruk

  1. fleirtal av den eller I det
    • dei husa (der);
    • ho hadde pengar, men dei såg han aldri;
    • spør dei som veit det;
    • dei heime;
    • epla var gode, dei
  2. i uttrykket og d- og dei andre (i følgjet)
    • Kari og dei;
    • det er no deira syn
Artikkelside

dei 3

determinativ demonstrativ

Opphav

av dei (2

Tyding og bruk

fleirtal av den (2 eller IV det
Døme
  • dei store husa;
  • dei andre;
  • dei beste
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel, i friluft, utandørs
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei korkje ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kjuklingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute
    • i overført tyding: utanfor ein vanleg eller tidlegare tilhaldsstad
      • han er ute or soga;
      • eg er ute av stand til å skjøne det;
      • vere ute av seg (av sorg) – heilt fortvilt
  3. ikkje heime, ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle;
    • ete ute (på restaurant e l)
    • han var ute under krigen – utanlands
  4. unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkenet
    • ved eller nærmare havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyane
  5. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg, seint ute – med å kome, med å utvikle seg e l;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje;
    • når ulykka er ute
  6. Døme
    • vere ute for eit uhell, for ein svindlar
  7. Døme
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • det er ute med meg – eg er fortapt, ferdig

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside

skrapekake

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kake av deigrestar
  2. minstebarn i ein syskenflokk, som gjerne er fødd lenge etter dei andre syskena;
Artikkelside

attpåsleng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. noko som blir gjeve i tillegg
  2. person som kjem diltande etter
  3. barn som blir fødd lenge etter dei andre syskena
Artikkelside

skumme

skumma

verb

Opphav

av skum (1

Tyding og bruk

  1. lage skum;
    Døme
    • såpe skummar dårleg i hardt vatn;
    • ølet skumma i glaset;
    • elva skumma gjennom gjelet
    • brukt som adjektiv:
      • ein skummande halvliter
    • brukt som adverb:
      • hesten var skummande sveitt
  2. Døme
    • skumme gjennom boka

Faste uttrykk

  • skumme fløyten
    ta det beste;
    ha føremoner av noko som andre har gjort
  • skumme inn
    tene grovt
    • dei skummar inn fortenesta
  • skumme mjølk
    ta fløyten av mjølk;
    jamfør skummamjølk
Artikkelside

katalog

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; opphavleg frå gresk ‘oppteljing’, av kata ‘ned’ og legein ‘telje’

Tyding og bruk

  1. systematisk oversikt over til dømes namn, bøker, gjenstandar, varer;
    Døme
    • ein katalog over alle manuskripta i samlinga;
    • dei valde klede frå ein katalog
  2. i overført tyding: samling av typiske døme innan eit område
    Døme
    • ein katalog over aktuelle diskusjonstema;
    • rullebladet hennar var ein katalog over brotsverk
Artikkelside

skatte

skatta

verb

Opphav

norrønt skatta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • visse næringar kan skattast for hardt
  2. betale skatt (1)
    Døme
    • skatte til stat og kommune
  3. akte, setje pris på
    Døme
    • dei skattar fotball
    • brukt som adjektiv:
      • ein skatta medarbeidar
Artikkelside

masse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin massa ‘deig, klump’; av gresk maza ‘mjøldeig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

  1. (formlaust) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noko
    Døme
    • ein glødande masse;
    • køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram;
    til skilnad frå vekt (1)
    Døme
    • ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
  3. særleg i bunden form: folk flest;
    dei breie laga av folket
    Døme
    • leiarane har lite kontakt med massane

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon
Artikkelside
Side 1 av 549