Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
70 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

dato

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(det) som er gitt’, bøyingsform av datum

Betydning og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i måneden)
    Eksempel
    • på samme dato;
    • en passende dato;
    • datoen i dag;
    • si en eksakt dato;
    • finne en endelig dato til arrangementet;
    • angi sted og dato
  2. tid for opprinnelse
    Eksempel
    • problemet er ikke av ny dato;
    • denne skikken er av gammel dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • gå ut på dato
    1. gå over holdbarhetsdatoen
      • maten går ut på dato;
      • melka har gått ut på dato for lengst
    2. bli foreldet, umoderne eller avleggs
      • slike holdninger er gått ut på dato;
      • infrastrukturen har gått ut på dato
  • sette en dato
    bestemme hvilken dag noe skal skje
    • sette en dato for bryllupet;
    • arrangøren har ikke satt noen dato ennå
Artikkelside

tidspunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. (bestemt) tid (3), klokkeslett, dato eller lignende
    Eksempel
    • vi ble enige om et tidspunkt da alle kunne møte;
    • på det tidspunktet hadde jeg sovet i to timer
  2. Eksempel
    • vi burde grepet inn på et tidligere tidspunkt
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
    • utstyret er av nyere dato;
    • vise fram sin nyeste oppfinnelse
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    2. de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyere tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

valutere

verb

Betydning og bruk

  1. fastsette verdien av noe i penger
  2. føre på dato for når en skal begynne eller slutte å regne renter av en sum på en konto
Artikkelside

postdatere

verb

Opphav

av post-

Betydning og bruk

sette en senere dato enn den virkelige på brev, dokument eller lignende;
motsatt antedatere
Artikkelside

poststempel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stempel med dato og navn på poststed (1) på en postsending
Artikkelside

fornyelsesdato, fornyingsdato

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dato da noe fornyes
Eksempel
  • avtalens fornyelsesdato
Artikkelside

utskrivingsdato, utskrivningsdato

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dato for utskrivingen av et bestemt skriv;
Artikkelside

utstedelsesdato

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dato for utstedelsen av et bestemt skriv;
Artikkelside

utferdigelsesdato

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dato for utferdigelsen av et bestemt skriv;
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

dato

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Tyding og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Døme
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Døme
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
    1. gå over haldbarheitsdatoen
      • vara har gått ut på dato;
      • ete mat som har gått ut på dato
    2. bli foraldra, gammaldags eller avleggs
      • meiningar som har gått ut på dato;
      • togskjenene har for lengst gått ut på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    1. på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    2. tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • sjå dagens lys
    1. bli fødd
    2. bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside

utskrivingsdato

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dato for utskrivinga av eit bestemt skriv;
Artikkelside

tidspunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. (fastsett) tid (1, 3), klokkeslett, dato eller liknande
    Døme
    • traktaten tek til å gjelde på eit bestemt tidspunkt
  2. Døme
    • det var eit velvalt tidspunkt for å opne butikk
Artikkelside

poststempel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stempel med dato og namn på poststad (1) trykt på postsending
Artikkelside

postdatere

postdatera

verb

Opphav

av post-

Tyding og bruk

setje ein seinare dato enn den verkelege på brev, dokument eller liknande;
motsett antedatere
Artikkelside

gå ut på dato

Tyding og bruk

Sjå: dato
  1. Døme
    • vara har gått ut på dato;
    • ete mat som har gått ut på dato;
    • denne mjølka er utgått på dato
  2. Døme
    • meiningar som har gått ut på dato;
    • togskjenene har for lengst gått ut på dato;
    • dette systemet er utgått på dato
Artikkelside

termin

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom
    Døme
    • butikken gjekk i pluss i første termin
  2. fastsett tidsfrist;
    Døme
    • avdraga er fordelte på fleire terminar
  3. sum (avdrag eller renter) som ein skal betale innan termin (2)
    Døme
    • betale førre termin
  4. rekna dato for fødsel (1)
    Døme
    • ho har termin i slutten av juni;
    • barnet kom to dagar før termin
Artikkelside

tentativ

adjektiv

Opphav

av latin tentare ‘forsøke, prøve seg fram’

Tyding og bruk

som ikkje er endeleg fastsett;
Døme
  • setje ein tentativ dato for bryllaupet;
  • gjere eit tentativt anslag
Artikkelside

bevegeleg

adjektiv

Uttale

beveˊgeleg

Opphav

av bevege

Tyding og bruk

som kan bevegast;
Døme
  • gjere kroppen meir bevegeleg

Faste uttrykk

  • bevegelege heilagdagar
    heilagdagar som ikkje fell på same dato kvart år
Artikkelside