Bokmålsordboka
datere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å datere | daterer | daterte | har datert | dater! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| datert + substantiv | datert + substantiv | den/det daterte + substantiv | daterte + substantiv | daterende |
Uttale
dateˊreOpphav
av latin datumBetydning og bruk
- sette dato på
Eksempel
- datere notatene sine;
- samtlige dokumenter er daterte;
- brevet er datert 3. oktober 2005
- plassere i tid;
Eksempel
- datere når noe oppsto;
- datere når gården var i drift;
- graven er datert til 1000 år før vår tidsregning
Faste uttrykk
- datere segskrive seg, stamme (2, 3)
- vennskapet vårt daterer seg fra barndommen;
- filmen daterer seg til 40-tallet;
- katedralen daterer seg tilbake til det 11. århundre