Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
91 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

brudd, brott 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk brudd, norrønt brot; beslektet med bryte

Betydning og bruk

  1. det å bryte eller bli brutt;
    det å være brutt
    Eksempel
    • få et stygt brudd i foten;
    • bruddet er leget;
    • reparere flere brudd på kabelen
  2. i overført betydning: det at et forhold eller vilkår er eller blir brutt
    Eksempel
    • brudd i forhandlingene;
    • det kom til et brudd mellom dem;
    • grove brudd på menneskerettighetene
  3. sted der noe blir laget ved bryting (1)
  4. i sykkelritt eller løp: det å bryte ut fra hovedfelt (2)
    Eksempel
    • han forsøker å ligge i et brudd med to andre syklister

Faste uttrykk

  • gå i brudd
    bryte ut fra hovedfeltet
    • hun gikk i brudd halvveis i løpet
Artikkelside

brott 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brot; samme opprinnelse som brudd

Betydning og bruk

  1. det at bølger bryter på grunner og skjær;
    Eksempel
    • seile gjennom brott og brann
Artikkelside

Nynorskordboka 89 oppslagsord

brot, brott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brot, samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. det å bryte eller bli broten;
    det å vere broten
    Døme
    • få eit brot i ei hand;
    • brotet er grodd;
    • brot på avløpssystemet
  2. det at bårene bryt på grunnar og skjer;
    Døme
    • segle gjennom brot og brann
  3. i overført tyding: det at eit tilhøve eller vilkår er eller blir brote
    Døme
    • brot på handelsavtale;
    • brot på lov og orden
  4. stong (av tre) til å bryte med;
  5. avbrote stykke;
  6. på klede: oppslag, brett (1
  7. Døme
    • strikke brotet på ermet først
  8. stad der noko blir laga med bryting (1)
  9. bratt bakke eller berg;
  10. i sykkelritt eller løp: det å bryte ut frå hovudfelt (2)
    Døme
    • ho var med i eit brot med ti andre ryttarar

Faste uttrykk

  • gå i brot
    bryte ut frå hovudfeltet
    • han gjekk i brot tidleg i rittet
Artikkelside

brote 2

brota

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. bryte lin og hamp;
  2. flytte eller dra fram med brot (4)
Artikkelside

gå i brot

Tyding og bruk

bryte ut frå hovudfeltet;
Sjå: brot
Døme
  • han gjekk i brot tidleg i rittet
Artikkelside

brot og brann

Tyding og bruk

sterk sjøgang;
Sjå: brann
Døme
  • segle gjennom brot og brann
Artikkelside

ureint trav

Tyding og bruk

galopp i travrenn; brot på reglane;
Sjå: trav, urein
Artikkelside

broten

adjektiv

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. som har fått eit brot
    Døme
    • eit brote bein
  2. i overført tyding: som er hindra (og øydelagd)
    Døme
    • brotne voner

Faste uttrykk

  • broten brøk
    brøk der teljar (1) og nemnar også er brøkar
  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper
Artikkelside

brotskade, brottskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skade på grunn av brot (1)
Døme
  • ein brotskade i handleddet
Artikkelside

karantene

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk quarantaine ‘periode på førti dagar’, av quarante ‘førti’

Tyding og bruk

  1. mellombels isolering (1) av (moglege) smitteberarar
    Døme
    • han vart pålagt karantene til testen var klar
  2. mellombels utestenging frå ei viss verksemd
    Døme
    • restauranten fekk tre månaders karantene på grunn av brot på matlova;
    • spelaren var tilbake etter å ha sona karantene på grunn av gule kort
Artikkelside

brekkasje

substantiv hankjønn

Uttale

brekaˊsje

Opphav

av engelsk breakage, av break ‘bryte sund’

Tyding og bruk

skade på vare i form av brot valda av slag eller støyt under transport
Artikkelside

brekk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brekke (2

Tyding og bruk

  1. det å brekke eller bli brekt;
  2. Døme
    • gjere eit brekk for å skaffe pengar
Artikkelside
Side 1 av 9