Nynorskordboka
kjensleutbrot, kjensleutbrott
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit kjensleutbrot | kjensleutbrotet | kjensleutbrot | kjensleutbrota |
| eit kjensleutbrott | kjensleutbrottet | kjensleutbrott | kjensleutbrotta |
Tyding og bruk
det å (plutseleg) uttrykkje mange eller sterke kjensler;
Døme
- som barn hadde han ofte sterke kjensleutbrot