Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
69 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Betydning og bruk

  1. gutt eller mann i forhold til den eller dem som han har felles foreldre med
    Eksempel
    • den eldste broren min skal gifte seg;
    • hun lekte med brødrene sine
  2. særlig i flertall: mann eller folk i forhold til person(er) av andre nasjoner eller til person(er) med felles interesser;
    jamfør broder (2)
    Eksempel
    • våre brødre i øst;
    • han har omtanke for sine brødre i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Eksempel
    • bror Johannes
Artikkelside

forse seg på

Betydning og bruk

Se: forse
  1. ta feil av
    Eksempel
    • forse seg på sin upålitelige bror
  2. bli for opptatt av;
    henge seg opp i
    Eksempel
    • forse seg på bagateller
Artikkelside

yngstebror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

yngste bror i en søskenflokk;
Eksempel
  • yngstebror og jeg bodde hos mor
Artikkelside

veslebror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. yngre eller yngste bror;
  2. i overført betydning: part som er mindre, eller underlegen sammenlignet med en annen part
Artikkelside

lillebror

substantiv hankjønn

Opphav

av liten

Betydning og bruk

  1. yngre eller yngste bror;
  2. i overført betydning: part som er mindre, eller underlegen sammenlignet med en annen part
    Eksempel
    • som fotballnasjon er Norge fremdeles lillebror
Artikkelside

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin avunculus ‘morbror’

Betydning og bruk

  1. fars eller mors bror eller svoger
    Eksempel
    • onkel Ole kom innom;
    • hun kjente ikke onklene sine;
    • arve en rik onkel i Amerika
  2. (eldre) mannlig slektning;
    mann som underholder eller leder lek med barn
    Eksempel
    • en populær onkel i barnetimen
  3. brukt som betegnelse for politi
    Eksempel
    • råkjøreren fikk onkel etter seg;
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
    • de trenger en rik onkel for å utvikle byen
Artikkelside

hevne

verb

Opphav

norrønt hefna

Betydning og bruk

  1. gjengjelde noe vondt eller krenkende;
    ta hevn
    Eksempel
    • drapet måtte hevnes;
    • hevne et nederlag;
    • hevne seg på noen
  2. skaffe noen oppreisning ved hevn
    Eksempel
    • han kom for å hevne sin bror

Faste uttrykk

  • det hevner seg
    det vil føre til ulykke;
    det straffer seg
    • det hevner seg å være uærlig
Artikkelside

forse 2

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Faste uttrykk

  • forse seg mot
    gjøre overtredelse mot;
    bryte (8)
    • forse seg mot fartsgrensen
  • forse seg på
    • ta feil av
      • forse seg på sin upålitelige bror
    • bli for opptatt av;
      henge seg opp i
      • forse seg på bagateller
Artikkelside

trillingbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bror til en som er trilling
Artikkelside

søster

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt systir

Betydning og bruk

  1. jente eller kvinne i forhold til den eller dem hun har felles foreldre med
    Eksempel
    • jeg har to søstre og en bror
  2. kvinne sett i forhold til den eller dem hun har religiøst fellesskap med
    Eksempel
    • brødre og søstre i Herren
  3. foreldet betegnelse for kvinnelig sykepleier
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Tyding og bruk

  1. gut eller mann i høve til den eller dei som han har sams foreldre med
    Døme
    • eldste broren min skal gifte seg;
    • dei to brørne hadde lite med kvarandre å gjere
  2. særleg i fleirtal: mann eller folk i høve til person(ar) av andre nasjonar eller til person(ar) med sams interesser;
    jamfør broder (2)
    Døme
    • våre grannar og brør, svenskane og danskane;
    • brørne i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Døme
    • bror Johannes
Artikkelside

storebror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eldre (særleg eldste) bror
    Døme
    • eg har ein storebror og ei veslesøster
  2. i overført tyding: part som er den store, betre eller sterkaste samanlikna med ein annan
    Døme
    • Tynset er storebror til Alvdal

Faste uttrykk

  • storebror ser deg
    i overført tyding: det person, organisasjon eller institusjon overvaker nokon
Artikkelside

yngstebror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

yngste bror i ein syskenflokk;
Døme
  • det var berre ho og yngstebroren hennar som var heime
Artikkelside

veslebror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. yngre eller yngste bror;
  2. i overført tyding: part som er mindre eller underlegen samanlikna med ein annan part
    Døme
    • den romslege bilmodellen har fått ein mindre og meir praktisk lillebror
Artikkelside

litlebror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. yngre eller yngste bror;
  2. i overført tyding: part som er mindre eller underlegen samanlikna med ein annan part
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere
Artikkelside

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin avunculus ‘morbror’

Tyding og bruk

  1. bror eller svoger til far eller mor;
    farbror, morbror
    Døme
    • mor har to brør og far tre, og dei er onklane mine;
    • onkel Pål er gift med farsystera mi
  2. (eldre) mannleg slektning;
    mann som underheld eller leier leik med barn
    Døme
    • ein populær onkel i barnetimen
  3. brukt som nemning for politi
    Døme
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
    • fotballaget treng ein rik onkel
Artikkelside

etter 2

preposisjon

Opphav

norrønt eptir, eftir

Tyding og bruk

  1. seinare enn;
    ved utgangen eller fullføringa av
    Døme
    • etter jul;
    • ete middag rett etter jobb;
    • eg er ledig etter klokka fem;
    • etter eit år;
    • etter mykje strev
    • brukt som adverb
      • året etter;
      • dei reiste heim ei stund etter
  2. brukt for å vise at noko er lenger vekke eller ligg bakanfor noko anna;
    bak;
    Døme
    • ho følgde etter meg;
    • stille opp elevane etter kvarandre
    • brukt som adverb
      • sakke etter
  3. brukt for å vise at ei handling er ein konsekvens av ei tidlegare hending;
    som følgje av
    Døme
    • tørke opp etter uhellet;
    • rydde etter måltidet;
    • vaske hendene etter dobesøket;
    • låse døra etter seg;
    • vere sliten etter reisa;
    • skadane etter ulykka
  4. med grunnlag eller utgangspunkt i;
    i samsvar med;
    i høve til
    Døme
    • etter ordre frå sjefen;
    • etter reglane;
    • spele etter notar;
    • teikne etter minnet;
    • herme etter nokon;
    • spille etter tur;
    • etter beste evne;
    • dømme etter utsjånaden;
    • betale etter vekt;
    • vere stor etter alderen
  5. i same retning som;
    Døme
    • fare etter elva;
    • fram etter vegen
  6. brukt i uttrykk for målretta handling for å få tak i eller oppnå noko
    Døme
    • springe etter ein;
    • gripe etter boka;
    • rope etter ein;
    • leite etter orda;
    • gå etter ved;
    • skrive heim etter pengar;
    • jakte etter rein;
    • vere ute etter å vinne;
    • vere grådig etter pengar;
    • politiet er etter meg
    • brukt som adverb
      • tenkje nøye etter
  7. som kjem frå eller har opphav i
    Døme
    • finne spor etter hare;
    • arve pengar etter far sin;
    • enka etter bror min
  8. brukt for å indikere ei ubroten rekke;
    i tillegg til
    Døme
    • dag etter dag;
    • mil etter mil;
    • den eine etter den andre;
    • ho sprang runde etter runde
  9. ved å halde i;
    ved hjelp av
    Døme
    • bere bytta etter hanken;
    • henge etter hendene
  10. brukt som adverb: på nytt;
    så det blir fullt, heilt eller fullstendig (igjen)
    Døme
    • jamne etter;
    • fylle etter med bensin på bilen
  11. brukt som adverb: att, igjen, til overs
    Døme
    • det vart mykje etter;
    • gløyme noko etter
  12. som adverb: hen (2
    Døme
    • kor skal du etter?
    • kor er han etter?

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
    • det regna etter måten kraftig
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • litt etter litt
    litt om gongen;
    gradvis;
    smått om senn
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
Artikkelside

bjelke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjalki

Tyding og bruk

  1. konstruksjonsdel av tømmer, jern, stål eller betong som ber eit golv og/eller som tener som feste for ein himling
    Døme
    • berande bjelke;
    • bjelkane under golvet, taket
  2. skurdlast (1) med (tilnærma) rektangulært eller kvadratisk tverrsnitt

Faste uttrykk

  • sjå flisa i auget til bror sin, men ikkje bjelken i sitt eige
    (frå Matt 7,3) sjå alle små lyte hos nesten, men ikkje dei store hos seg sjølv
Artikkelside

tilhøyre

tilhøyra

verb

Tyding og bruk

  1. vere ått av
    Døme
    • bilen han bruker, tilhøyrer bror hans
  2. vere del av eller bunden til;
    sokne til;
    jamfør tilhøyrande
    Døme
    • dei tilhøyrer ei sekt
Artikkelside
Side 1 av 4