Bokmålsordboka
lekbror, legbror
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en legbror | legbroren | legbrødre | legbrødrene |
| en lekbror | lekbroren | lekbrødre | lekbrødrene |
Betydning og bruk
mann som er medlem av en munkeorden uten å være innviet, og som særlig gjør praktisk arbeid