Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
655 treff

Bokmålsordboka 513 oppslagsord

blant

preposisjon

Opphav

jamfør norrønt í bland við og í bland með ‘i lag med’

Betydning og bruk

mellom, i lag med;
Eksempel
  • være blant venner;
  • være blant de beste;
  • blant folk flest

Faste uttrykk

  • blant annet
    (også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe;
    forkortet bl.a.
    • en skade som blant annet kan forårsakes av mangel på oksygen;
    • det fylles opp med folk, blant andre journalister
Artikkelside

tsetseflue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stikkeflue som overfører blant annet sovesyke til mennesker;
Glossina
Artikkelside

trøffel

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk truffe; beslektet med latin tumere ‘svulme’

Betydning og bruk

  1. knollformet, knudrete og underjordisk sopp som ofte er velsmakende;
    Tuberales
  2. type sjokolademasse som blant annet brukes i konfekt
Artikkelside

telefontang

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

stor nebbtang som en blant annet kan klippe ledningstråder med
Artikkelside

sølvklorid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvitt, lysømfintlig stoff blant annet brukt i fotopapir, i batterier og til forsølving
Artikkelside

skittenferdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være urenslig;
Eksempel
  • blant de fattige var det mye sult og skittenferdighet
Artikkelside

anriket uran

Betydning og bruk

uran med forhøyet innhold av isotopen (1 235U i forhold til naturlig uran, som blant annet blir brukt som brensel i kjernereaktorer eller til å framstille atomvåpen;
Eksempel
  • lavt anriket uran;
  • produsere anriket uran
Artikkelside

anrike

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

øke metallinnholdet i malm ved å fjerne metallfattige bestanddeler

Faste uttrykk

  • anriket uran
    uran med forhøyet innhold av isotopen (1 235U i forhold til naturlig uran, som blant annet blir brukt som brensel i kjernereaktorer eller til å framstille atomvåpen
    • lavt anriket uran;
    • produsere anriket uran
Artikkelside

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Betydning og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
    Eksempel
    • gasser, væsker og faste stoff;
    • luft består av en blanding av gasser
  2. brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
    Eksempel
    • eksport av gass;
    • brennbare gasser;
    • kondensere til flytende gass
  3. kjemisk våpen
    Eksempel
    • bruke gass mot demonstrantene
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Eksempel
    • gi gass på motoren
  5. Eksempel
    • trå på gassen

Faste uttrykk

  • bånn gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    • maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • full gass
    • full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy
      • kjøre for full gass;
      • gi full gass opp bakken
    • maksimal innsats, kraft eller ytelse
      • bandet gav full gass på scenen;
      • det er full gass i oljebransjen for tiden
  • gi gass
    • tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
      gasse (3, 3)
      • ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
    • sette opp tempoet, yte mer;
      gi jernet (2)
      • skøyteløperen gav gass ut av siste sving
Artikkelside

dioksin

substantiv intetkjønn

Opphav

av di- (1; oks- i oksygen og -in (2

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en gruppe klorholdige, giftige og sent nedbrytbare stoffer som dannes som biprodukt ved produksjon av blant annet ugressmiddel, og som også blir spredt fra søppelforbrenningsanlegg
Artikkelside

Nynorskordboka 142 oppslagsord

blant

preposisjon

Opphav

jamfør norrønt í bland við og í bland með ‘i lag med’

Tyding og bruk

(inni)mellom, i lag med;
Døme
  • blant folk flest;
  • vere blant dei beste

Faste uttrykk

  • blant anna
    (òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe;
    mellom anna;
    forkorta bl.a.
    • blant anna kan skulen ha misforstått regelen;
    • her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
Artikkelside

duks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dux ‘førar’

Tyding og bruk

  1. forelda: flinkaste elev;
    motsett fuks (3)
    Døme
    • vere duksen i klassen
  2. i overført tyding: flinkast i si klasse eller gruppering
    Døme
    • Noreg har rykt heilt opp i teten blant duksane i verdsklassa
Artikkelside

ta temperaturen

Tyding og bruk

  1. måle grad av varme
    Døme
    • ta temperaturen på nokon
  2. skaffe seg eit inntrykk av eller overblikk over noko
    Døme
    • ta temperaturen på stemninga blant publikum
Artikkelside

temperatur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin temperatura ‘høveleg blanding’

Tyding og bruk

  1. grad av varme
    Døme
    • høg temperatur;
    • måle temperaturen i havet;
    • i dag er det behageleg temperatur
  2. temperatur (1) uttrykt som tal på ein skala
    Døme
    • liste over temperaturane ulike stader;
    • kva er temperaturen?
  3. kroppsvarme
    Døme
    • du har normal temperatur;
    • barnet har litt høg temperatur
  4. i overført tyding: grad av kjenslemessig engasjement;
    Døme
    • temperaturen i debatten er høg
  5. i overført tyding: grad av aktivitet
    Døme
    • drive opp temperaturen i økonomien
  6. i musikk: avvik frå absolutt reinstemming i eit orgel eller liknande

Faste uttrykk

  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • kritisk temperatur
    temperatur da ei kjemisk eller fysisk endring går føre seg
  • ta temperaturen
    • måle grad av varme
      • ta temperaturen på nokon
    • skaffe seg eit inntrykk av eller overblikk over noko
      • ta temperaturen på stemninga blant publikum
Artikkelside

tannhelsesekretær

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fagarbeidar ved tannlegekontor som blant anna assisterer tannlegar
Artikkelside

talent 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av talent (1 etter Matt. 25,14–30

Tyding og bruk

  1. medfødd gjevnad (2) på eit visst område;
    Døme
    • ha talent for noko;
    • utnytte talentet sitt
  2. person med talent (2, 1)
    Døme
    • oppdage nye talent;
    • vere blant dei største talenta
Artikkelside

varefaktum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg brukt i fleirtal: varedeklarasjon som produsenten ofte festar til ei vare
Døme
  • varefakta gjev blant anna opplysning om vaskemetode
Artikkelside

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

  1. brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
    Døme
    • kvar deltakar fekk diplom;
    • to eple på kvar;
    • dei fekk kvart sitt eple;
    • la kvar få sitt
  2. brukt for å omfatte alle
    Døme
    • kvar dag;
    • kvart år reiser ho til utlandet;
    • kvar sjette månad vaskar eg vindu;
    • kvar einaste deltakar har betalt
    • brukt som substantiv:
      • dei har tolv av kvart til middagsselskap
  3. brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
    Døme
    • kvar den stein;
    • kvart øret

Faste uttrykk

  • gå kvar sin veg
    skilje lag
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • kvar augeblink
    kva tid som helst
    • toget kjem kvar augeblink
  • kvar for seg
    åtskild, separat
    • dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • kvar sin smak
    brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • litt etter kvart
    litt om gongen
    • forholda endra seg litt etter kvart
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside

breie om seg

Tyding og bruk

(den tradisjonelle forma av uttrykket er breie seg (2);
spreie seg;
vekse, auke;
Sjå: breie
Døme
  • uroa for framtida breier om seg blant ungdomen
Artikkelside

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Døme
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Døme
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • brukt forsterkande:
      • absolutt ikkje

Faste uttrykk

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak
Artikkelside
Side 1 av 52