Nynorskordboka
tran
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein tran | tranen | tranar | tranane |
hokjønn | ei tran | trana | traner | tranene |
Opphav
lågtysk eigenleg ‘feittdrope som er pressa ut med koking; same opphav som tysk Träne ‘tåre’Tyding og bruk
flytande feittstoff som ein vinn ut or levra av torskearter, særleg torsk, skrei, sei, lange og brosme
Døme
- medisintran;
- i tran er det mykje A-vitamin, D-vitamin og umetta feittsyrer;
- ta tran – ta inn ei viss mengd tran (kvar dag)