Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
88 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

beskytte

verb

Uttale

besjytˊte

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som engelsk shut ‘lukke’

Betydning og bruk

  1. forhindre at noe eller noen blir skadd, mistet eller liknende;
    bevare, verne, passe på
    Eksempel
    • beskytte noen mot fare;
    • kremen beskytter mot sol og vind
    • brukt som adjektiv:
      • leve i et beskyttet miljø
  2. brukt som adjektiv: reservert for de med nødvendige kvalifikasjoner
    Eksempel
    • en beskyttet tittel
Artikkelside

oversvømmelse

substantiv hankjønn

oversvømming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at noe blir oversvømt;
situasjon med vannmasser som oversvømmer et område
Eksempel
  • beskytte seg mot oversvømmelser og flom
Artikkelside

vilt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dyr som en driver jakt eller fangst på
    Eksempel
    • skadeskutt vilt;
    • fredet vilt;
    • det var mye mer vilt i skogen og på fjellet før;
    • innføre båndtvang på hund for å beskytte viltet
  2. Eksempel
    • servere vilt;
    • en butikk som selger fisk og vilt
  3. i overført betydning: noe eller noen som er utsatt, ettertraktet eller jaktet på
    Eksempel
    • betrakte noen som lovlig vilt;
    • matchvinneren var ettertraktet vilt for journalistene

Faste uttrykk

  • fritt vilt
    noe eller noen som mangler vern mot angrep, vold, kritikk, forfølgelse eller lignende
    • etter skandalen er politikeren fritt vilt for pressen
  • jaget vilt
    noen som er forfulgt av angrep, tilbud, omtale, kritikk eller lignende
    • politikeren følte seg som jaget vilt etter avsløringen
Artikkelside

vinduslem

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lem (1, 1) som kan svinges framfor et vindu for å beskytte mot sollys eller innbrudd;
Artikkelside

vinge, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene;
    • ørnens mektige vinger;
    • spurven foldet ut vingene;
    • kråka flakser med vingene;
    • sommerfugler har store, fargerike vinger
  2. noe som ligner en vinge (1)
    Eksempel
    • vingene på en propell;
    • vingene på et fly;
    • en mutter med vinger
  3. i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vingefrukt
  4. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • få luft under vingene
    1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    2. få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi noen vinger
    gi noen stor selvtillit
    • utmerkelsen gav meg vinger
  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

ta under sine vinger

Betydning og bruk

ta seg av;
beskytte;
Se: vinge
Eksempel
  • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

snøoverbygning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overbygning (1) for å beskytte vei eller jernbane mot snø og snøras;
Artikkelside

snøoverbygg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

overbygning (1) for å beskytte vei eller jernbane mot snø og snøras;
Artikkelside

immateriell

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør in- og materiell (2

Betydning og bruk

som ikke er materiell (2;
Eksempel
  • legge vekt på immaterielle verdier;
  • vern av immateriell kulturarv;
  • regler for å beskytte immaterielle rettigheter
Artikkelside

sykkelhjelm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hjelm (1) som skal beskytte hodet om en faller eller kolliderer når en sykler
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

beskytte

beskytta

verb

Uttale

besjytˊte

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk; same opphav som engelsk shut ‘lukke’

Tyding og bruk

  1. hindre at noko eller nokon blir skadd, går tapt eller liknande;
    verne, passe på, ta vare på
    Døme
    • beskytte seg mot fare;
    • kremen beskyttar mot sol
    • brukt som adjektiv:
      • leve i eit beskytta miljø
  2. brukt som adjektiv: som berre kan brukast av nokon eller noko som tilfredsstiller visse kriterium
    Døme
    • ein beskytta tittel;
    • eit beskytta namn
Artikkelside

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, i tyding 5 norrønt vængi; jamfør ving

Tyding og bruk

  1. kroppsdel til å flyge med hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene;
    • ørna har store venger;
    • fuglen falda ut vengene;
    • ha ein brekt veng
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ein propell;
    • ein skrue med venger
  3. i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vengefrukt
  4. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  5. kahytt akterut på fartøy
    Døme
    • ei stor jekt med romsleg veng

Faste uttrykk

  • få luft under vengene
    1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
    2. få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengene da ho flytta heimanfrå
  • gje nokon venger
    gje nokon stor sjølvtillit
    • publikum gav bandet venger
  • klippe vengene på
    kue, hemje
    • systemet klipper vengene på dei unge talenta
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon;
    beskytte
    • den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante
Artikkelside

ta under vengene

Tyding og bruk

syne omsorg for nokon;
beskytte;
Sjå: veng
Døme
  • den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante
Artikkelside

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras
Artikkelside

harnisk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk harnasch, harnisch; av gammalfransk harnas

Tyding og bruk

om eldre forhold: panser av metall eller lêr brukt for å beskytte overkroppen eller heile kroppen;
jamfør rustning

Faste uttrykk

  • i harnisk
    i krigshumør;
    sint, rasande
    • bilistane er i harnisk over prisane på drivstoff;
    • vedtaket har sett miljøaktivistar i harnisk
Artikkelside

stråkjøl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

planke (opphavleg strå) under kjølen på trebåtar for å beskytte mot slitasje
Artikkelside

beskyttelse

substantiv hankjønn

Uttale

besjytˊtelse

Tyding og bruk

  1. det å beskytte;
    Døme
    • menneske som treng beskyttelse;
    • stå under nokon sin beskyttelse
  2. noko som beskyttar;
    Døme
    • beskyttelse for hovudet;
    • ha sex utan beskyttelse
Artikkelside

slå ring om

Tyding og bruk

verne, beskytte;
Sjå: ring
Døme
  • slekt og vener slo ring om han
Artikkelside

overbeskytte

overbeskytta

verb

Tyding og bruk

beskytte i overdriven grad
Døme
  • ho vart overbeskytta av mora
Artikkelside

livvakt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Leibwache

Tyding og bruk

  1. avdeling soldatar som held vakt for ein fyrste eller ein annan høgtståande person;
  2. person som held seg i nærleiken av ein framståande person for å beskytte mot åtak
    Døme
    • presidenten hadde ei livvakt på kvar side
Artikkelside