Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

berømme

verb

Uttale

berømˊme

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • berømme utsikten;
  • han berømmet (henne for) hennes gode smak

berømt

adjektiv

Uttale

berømˊt

Betydning og bruk

  1. kjent i vide kretser
    Eksempel
    • være, bli berømt for noe;
    • vidt berømt;
    • en berømt kunstner, bygning
  2. Eksempel
    • den berømte turen

berømmelse

substantiv hankjønn

Uttale

berømˊmelse

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppnå berømmelse

Nynorskordboka 1 oppslagsord

berømt

adjektiv

Uttale

berømˊt

Opphav

frå bokmål; opphavleg perfektum partisipp av lågtysk beromen ‘rose’

Tyding og bruk

kjend i vide krinsar;
Døme
  • ein berømt person;
  • vere berømt for noko