Avansert søk

57 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

bekreftelse

substantiv hankjønn

Uttale

bekrefˊtelse

Opphav

av bekrefte

Betydning og bruk

  1. noe som styrker eller viser riktigheten av noe
    Eksempel
    • en overbevisende bekreftelse av Einsteins teori
  2. bekreftende erklæring;
    stadfestelse
    Eksempel
    • motta en bekreftelse av påmeldingen til kurset
  3. aksept og anerkjennelse
    Eksempel
    • behovet for å få bekreftelse på egen verdi

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet;
  • hun har opplevd rarere ting enn dette;
  • en av de rareste gavene jeg han noen gang har fått
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart

sann 2

adverb

Opphav

av sann (1

Betydning og bruk

brukt som en slags bekreftelse eller forsikring etter et utsagn
Eksempel
  • det er ikke så greit, sann;
  • akk ja, sann

Faste uttrykk

  • hei sann
    1. brukt for å uttrykke munterhet, overraskelse, lystighet, fart eller lignende;
      jamfør hei (2, 2)
      • hei sann, dette gikk fort;
      • hei sann, hva er dette?
      • hei sann og hopp sann
    2. brukt som hilsen eller tilrop;
      hei (2, 1)
      • hei sann, hyggelig å treffe deg;
      • hei sann, mamma
  • oi sann
    brukt for å uttrykke overraskelse
    • oi sann, det hadde jeg glemt;
    • oi sann, han kjørte visst på rødt lys
  • pytt sann
    brukt for å uttrykke at en er likeglad eller at noe er lite viktig
    • men pytt sann, dette kan skje den beste;
    • pytt sann, det var verdt forsøket

troskapsed, truskapsed

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bekreftelse av et løfte;
jamfør ed (1)
Eksempel
  • sverge troskapsed til noen

stadfestelse

substantiv hankjønn

stadfesting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bekreftende uttalelse eller erklæring;
Eksempel
  • få en stadfestelse på vedtaket

det er rart med det

Betydning og bruk

brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse;
Se: rar
Eksempel
  • én øl ble til to, det er rart med det;
  • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Eksempel
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Eksempel
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Eksempel
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Eksempel
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Eksempel
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Eksempel
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Eksempel
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Eksempel
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Eksempel
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Eksempel
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja

vitterlighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • skrive under til vitterlighet

prov

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt próf, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba, av latin probare; beslektet med prøve (1

Betydning og bruk

  1. opplysning eller tegn som viser hvordan en sammenheng er;
    bekreftelse på at noe er sant;
    Eksempel
    • spilleren viste prov på god form
  2. i jus: opplysning som viser hvordan en rettslig sammenheng er;
    Eksempel
    • et fellende prov

ordrebekreftelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bekreftelse av en ordre (2)

Nynorskordboka 4 oppslagsord

bekrefte

bekrefta

verb

Uttale

bekrefˊte

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • legen bekrefta at situasjonen var alvorleg
  2. Døme
    • unntaket som bekreftar regelen

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som har sett noko skje og som seinare kan fortelje om det;
    jamfør augevitne og tidsvitne
    Døme
    • vere vitne til ein historisk augeblink
  2. i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Døme
    • sakkunnig vitne;
    • møte som vitne i ei rettssak
  3. person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • taust vitne
    1. person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
      • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
    2. noko som er på ein stad der noko hender
      • husa står som tause vitne om ei anna tid
    3. indisium, spor (1, 1)
      • skothol i veggen er tause vitne om terroren

bekreftande

adjektiv

Uttale

bekrefˊtande

Opphav

av bekrefte

Tyding og bruk

som stadfestar noko
Døme
  • eit bekreftande svar
  • brukt som adverb
    • nikke bekreftande;
    • svare bekreftande på spørsmålet

PIN-kode

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet frå engelsk PIN, forkorting for Personal Identification Number

Tyding og bruk

passord som betår av tal, brukt til å bekrefte identiteten til brukaren av til dømes eit bankkort