Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
28 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

beite 3

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Betydning og bruk

  1. om dyr: ete gress eller andre vekster på rot
    Eksempel
    • kua går og beiter
  2. la husdyr beite (3, 1)
    Eksempel
    • beite ungdyra hjemme
  3. bruke til beite (2, 2)
    Eksempel
    • beite enga
Artikkelside

beit 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

bet

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk faire la bête ‘tape spillet’, opprinnelig ‘oppføre seg som et dyr’; samme opprinnelse som beist

Betydning og bruk

i kortspill: bot for tapt eller ukorrekt spill

Faste uttrykk

  • gå beit
    1. ikke greie å ta så mange stikk som en har meldt
    2. ikke greie;
      mislykkes
Artikkelside

beit 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som beit (1

Faste uttrykk

  • i beit
    i en vanskelig situasjon;
    i knipe
    • komme i beit;
    • sette noen i beit;
    • han er aldri i beit for svar;
    • være i beit for penger
Artikkelside

beite 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt beita; beslektet med beite (3 og bite

Betydning og bruk

lokkemat for fisk;
Artikkelside

beite 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt beiti

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det saftige fjellgresset gir godt beite
  2. gressmark der dyr beiter gress og andre planter på rot;
    Eksempel
    • innmark og beiter;
    • slippe kuene på beite;
    • et område med gode beiter
  3. i overført betydning: område en kan få noe ut av;
    Eksempel
    • et fristende beite for reklamefolk
  4. forspann av to hester
  5. i overført betydning: gruppe, lag
    Eksempel
    • ha med seg et sterkt beite av gjesteartister;
    • slåss mot et sterkt beite utenlandske konkurrenter

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i annen virksomhet;
    begynne med noe nytt
Artikkelside

toppjakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jakt (2, 1) på skogsfugl som beiter i tretoppene
Artikkelside

skiftebeiting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at dyr beiter på et avgrenset område slik at gresset får hvile på andre områder;
Eksempel
  • forskjellen mellom skiftebeiting og kontinuerlig beiting er at gresset får hvile
Artikkelside

fet, feit

adjektiv

Opphav

norrønt feitr

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye fettstoff
    Eksempel
    • fet kost;
    • fet fisk
  2. Eksempel
    • han er tykk og fet;
    • en fet lommebok
  3. Eksempel
    • fet jord;
    • fete beiter
  4. Eksempel
    • ha en fet jobb

Faste uttrykk

  • fet ved
    ved rik på kvae eller tjære
  • fete typer
    i typografi: store, fylte bokstaver
  • ikke ha det for fett
    ha dårlig råd
  • store ord og fett flesk
    hul patos, tomme talemåter
Artikkelside

beiteområde

substantiv intetkjønn

Opphav

av beite (2

Betydning og bruk

område der dyr går og beiter (3
Artikkelside

sambeite

substantiv intetkjønn

Opphav

av sam- og beite (2

Betydning og bruk

  1. beite (2, 1) på felles beitemark
  2. det at hann- og hunndyr eller ulike dyreslag beiter sammen
    Eksempel
    • ku og sau på sambeite gir god pleie av kulturlandskapet
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

beite 4

beita

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Tyding og bruk

  1. om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
    Døme
    • rein som beiter i fjellet
  2. la husdyr beite (4, 1)
    Døme
    • beite kyrne heime
  3. nytte til beite (3, 2)
    Døme
    • beite enga
  4. samle beit (1
  5. få fisk til å bite (3)
  6. få noko kvast til å bite (4)
  7. spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
    Døme
    • beite hesten for;
    • beite ifrå
Artikkelside

beite 5

beita

verb

Opphav

av lågtysk beten ‘få til å bite’; same opphav som beite (4

Tyding og bruk

beise (2) tøy eller skinn;
røyte skinn
Artikkelside

beit 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med beite (4 og bite

Tyding og bruk

ris (3, 1), kvister brukt til fôr
Artikkelside

beit 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt beit, av bíta; jamfør bite

Tyding og bruk

  1. rand eller ring kring kanten på ein behaldar
Artikkelside

beit 3

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk faire la bête ‘tape spelet’, opphavleg ‘bere seg åt som eit dyr’; same opphav som beist

Tyding og bruk

i kortspel: bot for tapt eller feil spel

Faste uttrykk

  • gå beit
    1. ikkje greie å ta så mange stikk som ein har meldt
    2. gje tapt
Artikkelside

beit 4

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som beit (3

Faste uttrykk

  • i beit
    i ei vanskeleg stode;
    i knipe
    • kome i beit;
    • setje nokon i beit;
    • vere i beit for pengar
Artikkelside

beite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt beita; samanheng med beite (4 og bite

Tyding og bruk

  1. lokkemat for fisk;
Artikkelside

beite 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sterk log (1, 1) eller løysning til å beite (5 i
Artikkelside

træde 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med trø (1 og trø (3

Tyding og bruk

inngjerda jordstykke eller beitemark;
Døme
  • sauane beiter i trædet
Artikkelside

beiteområde

substantiv inkjekjønn

Opphav

av beite (3

Tyding og bruk

område der dyr går og beiter (4
Artikkelside