Bokmålsordboka
beit 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
bet
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en beit | beiten | beiter | beitene |
| en bet | beten | beter | betene | |
| hunkjønn | ei/en beit | beita | beiter | beitene |
Opphav
av fransk faire la bête ‘tape spillet’, opprinnelig ‘oppføre seg som et dyr’; samme opprinnelse som beistBetydning og bruk
i kortspill: bot for tapt eller ukorrekt spill
Faste uttrykk
- gå beit
- ikke greie å ta så mange stikk som en har meldt
- ikke greie;
mislykkes