Bokmålsordboka
toppjakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en toppjakt | toppjakten | toppjakter | toppjaktene |
| hunkjønn | ei/en toppjakt | toppjakta | ||
Betydning og bruk
jakt (2, 1) på skogsfugl som beiter i tretoppene