Avansert søk

725 treff

Bokmålsordboka 332 oppslagsord

både

konjunksjon

Opphav

norrønt bæði ‘begge ting, deler’, nøytrum av báðir

Faste uttrykk

  • både … og …
    brukt for å uttrykke at utsagnet gjelder begge (eller alle) leddene uttrykket binder sammen i like stor grad;
    så vel … som …;
    ikke bare …, men også …;
    jamfør både-og
    • både barn og voksne;
    • jeg både lo og gråt;
    • både lokalt, regionalt og nasjonalt

storkjøkken

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjøkken med stor kapasitet, for eksempel på sykehus, restaurant eller lignende
Eksempel
  • utstyr både for private kjøkkener og storkjøkkener

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet
  2. indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament;
    sinnelag, gemytt, natur
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
    • de har ikke noe godt i sinne
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på
  • med åpent sinn
    uten å vere forutinntatt
    • møte nye mennesker med et åpent sinn
  • syk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med en viss sinnsstemning eller innstilling
    • være lett til sinns;
    • være tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt

fortreffelig

adjektiv

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘som overgår’

Betydning og bruk

svært god, utmerket, glimrende
Eksempel
  • en fortreffelig idé;
  • de løste oppgaven på en fortreffelig måte
  • brukt som adverb
    • både maten og vinen smakte fortreffelig

utenpå, utapå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. på den utvendige siden av noe;
    på utsiden, på yttersiden;
    ytterst
    Eksempel
    • skrive adressen utenpå konvolutten;
    • ta en genser utenpå blusen
  2. brukt som adverb: på utsiden
    Eksempel
    • huset er pent både utenpå og inni

Faste uttrykk

  • ligge tykt utenpå
    være lett å se eller merke på noen
    • nysgjerrigheten lå tykt utenpå henne
  • se utenpå
    forstå eller dømme noen etter den ytre framtoningen
    • det er ikke lett å se utenpå noen om de har det vanskelig

utenlands, utalands

adverb

Betydning og bruk

ut av eller utenfor hjemlandet;
Eksempel
  • reise utenlands;
  • både innenlands og utenlands;
  • hun studerte utenlands
  • brukt som adjektiv:
    • utenlands telefonsamtaler

ulært

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke utdannet eller opplært;
    Eksempel
    • da hun begynte i jobben, var hun både uerfaren og ulært
  2. ikke innlært
    Eksempel
    • en ulært lekse

trassig

adjektiv

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

som viser trass;
Eksempel
  • et trassig barn;
  • han er både trassig og sur

hver for seg

Betydning og bruk

atskilt, separat;
Se: hver, seg
Eksempel
  • de jobbet både sammen og hver for seg

denne og hin

Betydning og bruk

både denne og den andre;
Se: denne, hin
Eksempel
  • han gav råd til denne og hin

Nynorskordboka 393 oppslagsord

både

konjunksjon

Opphav

norrønt bæði ‘begge ting, delar’, nøytrum av báðir

Faste uttrykk

  • både … og …
    brukt for å uttrykkje at utsegna gjeld begge (eller alle) ledda uttrykket bind saman i like stor grad;
    så vel ... som ...;
    ikkje berre ..., men òg ...;
    jamfør både-og
    • både unge og eldre;
    • dei er både store og sterke;
    • både før, under og etter operasjonen

stove, stue 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stofa (stoga, stufa)

Tyding og bruk

  1. lite hus (med eitt rom)
    Døme
    • dei budde i ei lita stove
  2. hytte brukt til herberge, kvileplass og liknande
  3. bustadhus (på ein gard)
    Døme
    • byggje seg både stove og fjøs
  4. opphaldsrom i eit bustadhus
  5. (stort) opphaldsrom eller lokale

sinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler;
    Døme
    • få ro i sinnet
  2. indre eigenskapar som særmerkjer ein person og pregar veremåte og temperament;
    hug, gemytt, natur, lynne, sinnelag
    Døme
    • ha eit kjenslevart sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    tenkje på;
    ha som føremål;
    planleggje
  • i sinn og skinn
    både åndeleg og fysisk; heilt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i tankar som ein held for seg sjølv
  • leggje seg på sinnet
    hugse på
  • med ope sinn
    utan fordomar
    • møte nye menneske med eit ope sinn
  • sjuk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med ei viss sinnsstemning eller innstilling
    • vere lett til sinns;
    • vere tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt

utestemme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. røyst med høgt lydnivå;
    til skilnad frå innestemme (1)
    Døme
    • ungane lærte å snakke med både innestemme og utestemme
  2. i overført tyding: tydeleg språkbruk

utanlands, utalands

adverb

Tyding og bruk

ut av eller utanfor heimlandet;
Døme
  • reise utanlands;
  • både innanlands og utanlands;
  • han har budd utanlands i fleire år
  • brukt som adjektiv:
    • utanlands flyruter

underavdeling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avdeling innanfor ei større avdeling
Døme
  • selskapet har både tyske og danske underavdelingar

ulærd

adjektiv

Opphav

jamfør lærd

Tyding og bruk

som manglar boklege eller faglege kunnskapar;
Døme
  • ein ulærd leiar;
  • vere ulærd i fysikk
  • brukt som substantiv:
    • fengje både dei lærde og dei ulærde

stridande

adjektiv

Opphav

av stride (3

Tyding og bruk

  1. som kjempar i krig eller annan væpna konflikt
    Døme
    • stridande soldatar
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Døme
    • krigen var hard både for sivile og stridande
  3. som stridast;
    som er usamde
    Døme
    • dei stridande partane møttest i retten

Faste uttrykk

  • stridande personell
    militært personell som er med i kamp

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • etter regn kjem sol
    etter sorg kjem glede
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt person eller ting dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)

sokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin; samanheng med sokk

Tyding og bruk

  1. fotstykke på ein statue eller ei søyle
  2. synleg del av grunnmuren på ein bygning
  3. fotstykke under visse møblar
    Døme
    • kommoden finst både med sokkel og med føter
  4. Døme
    • olje frå norsk sokkel