Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6526 treff

Bokmålsordboka 3200 oppslagsord

at 1

subjunksjon

Opphav

norrønt at, trolig av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
    Eksempel
    • hun sier at det snør;
    • mange mener at levestandarden er høy nok;
    • presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet;
    • han beklager seg over at prisene er så høye
  2. innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Eksempel
    • det at hun kom for sent, var veldig irriterende;
    • det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende;
    • politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
  3. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er trist at hun ikke kan komme i morgen;
    • det viste seg at løven hadde rømt
  4. innleder en sammenligningssetning etter enn (1 eller som
    Eksempel
    • laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem;
    • det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil;
    • de oppfattet det som at forelesningen var slutt
  5. innleder en leddsetning som uttrykker følge;
    Eksempel
    • hun ble så glad at hun danset;
    • det gikk så fort at det kilte i magen;
    • de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
  6. innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon;
    Eksempel
    • jeg er så glad at du kom
  7. brukt i utrop
    Eksempel
    • at du tør!
    • at de kunne være så dumme!
    • at du ikke har fortalt oss dette før!
    • de er så fine, at!
Artikkelside

at 2

adverb

Opphav

norrønt at og latin ad ‘ved, til, mot’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skille at;
    • følges at;
    • bære seg at
Artikkelside

sørge for

Betydning og bruk

Se: sørge
  1. ha omsorg for
    Eksempel
    • sørge for barna
  2. ta seg av (at noe går i orden)
    Eksempel
    • sørge for forfriskninger
Artikkelside

sørge

verb

Opphav

norrønt syrgja; jamfør sorg

Betydning og bruk

være fylt av sorg (1), for eksempel ved tap eller lignende
Eksempel
  • sørge over tapet av en venn

Faste uttrykk

  • sørge for
    • ha omsorg for
      • sørge for barna
    • ta seg av (at noe går i orden)
      • sørge for forfriskninger
Artikkelside

syte

verb

Opphav

norrønt sýta; av sut

Betydning og bruk

gi uttrykk for misnøye;
jamre seg;
Eksempel
  • sutre og syte

Faste uttrykk

  • syte for
    ta seg av;
    sørge for (2)
    • hun sytte for husrom;
    • de syter for at turistene får oppleve noe
Artikkelside

synkronisere

verb

Opphav

av synkron

Betydning og bruk

  1. gjøre samtidig;
    skape samtidighet
    Eksempel
    • danserne synkroniserte bevegelsene
  2. sette lyd til en film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilde
  3. i IT: gjøre informasjon som ligger lagret i to ulike systemer helt eller delvis lik
    Eksempel
    • programvaren gjør det mulig å synkronisere kalender og kontakter med pc-en
Artikkelside

syning 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sýning

Betydning og bruk

  1. det å syne (2, 1);
    jamfør framsyning
    Eksempel
    • syning av leiligheter
  2. det at de nærmeste får se en avdød person før begravelsen eller bisettelsen
Artikkelside

ete seg

Betydning og bruk

trenge seg;
Se: ete
Eksempel
  • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
  • ilden åt seg oppover terrenget;
  • kulden eter seg nedover i jorda
Artikkelside

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • ete kakeboksen tom
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • jeg eter ikke fisk;
    • ja, hun eter kjøtt;
    • han eter bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • posten som eter siste del av budsjettet;
    • formueskatten åt verdiene i selskapet
  4. i overført betydning: plage (2, gnage (3), ergre
    Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    spise i seg
    • ete i seg nederlagene
  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    spise i seg ordene sine
  • ete noen ut av huset
    ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    spise noen ut av huset
  • ete om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    spise om seg
    • katastrofen eter om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller lignende)
      • de åt opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • økte priser eter opp hele lønnsøkningen
  • ete seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    spise seg
    • bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet;
    • ilden åt seg oppover terrenget;
    • kulden eter seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • bebyggelsen eter seg innpå naturen
  • ete seg opp
    legge på seg;
    spise seg opp
    • grisene eter seg opp til slaktevekt
  • ete som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • ete som en gris
    ete på en grådig måte;
    ete uten bordskikk
  • ete som en hest
    ete mye
  • være til å ete opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å spise opp
    • barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside

visne

verb

Opphav

norrønt visna; jamfør vissen

Betydning og bruk

  1. om (del av) plante: bli vissen (1);
    skrumpe inn og forsvinne
    Eksempel
    • blomstene visnet;
    • plantene visner og dør i varmen
  2. om person eller kroppsdel: miste kraft og førlighet;
    bli lammet;
    forfalle
    Eksempel
    • armen visnet bort av slaget;
    • føttene visnet av tretthet;
    • sykdommen fører til at muskulaturen visner bort
  3. i overført betydning: gradvis bli borte
    Eksempel
    • smilet hennes visner;
    • håpet visnet bort
Artikkelside

Nynorskordboka 3326 oppslagsord

at

subjunksjon

Opphav

norrønt at, truleg av þat ‘det’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
    Døme
    • han sa at det regna;
    • ho klagar over at prisane er så høge;
    • presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet;
    • mange meiner at levestandarden er høg nok
  2. innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Døme
    • det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande;
    • det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem;
    • politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
  3. innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det er trist at ho ikkje kan kome i helga;
    • det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
  4. innleier ei samanlikningssetning etter enn (1 eller som (2
    Døme
    • det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil;
    • eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe;
    • vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje;
    Døme
    • det gjekk så fort at det kila i magen;
    • han vart så glad at han dansa;
    • dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
  6. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon;
    Døme
    • eg er glad at vi har felles interesser;
    • konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
  7. brukt i utrop
    Døme
    • at du vågar!
    • at du kunne vere så dum!
    • dei er så fine, at!
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

xantogenat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av -gen (2 og -at (2)

Tyding og bruk

Artikkelside

sjalu

adjektiv

Opphav

frå fransk jaloux, gjennom latin; frå gresk zelos ‘ihuge, svartsjuke’

Tyding og bruk

mistenksam eller uroleg av otte for at den ein elskar, er utru eller at ein rival skal ta plassen;
misunneleg, avundsjuk, svartsjuk
Døme
  • vere sjalu på ein rival
Artikkelside

gidde 1

gidda

verb

Uttale

gidˋde eller  jidˋde

Opphav

jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’; same opphav som gjete (2

Tyding og bruk

vilje umake seg til;
Døme
  • eg gidd ikkje gjere det;
  • han gadd ikkje å gjere det;
  • at du gidd!
Artikkelside

sørgje for

Tyding og bruk

Sjå: syrgje
  1. ha omsorg for
    Døme
    • sørgje for seg og sine
  2. ta seg av (at noko går i orden)
    Døme
    • sørgje for forfriskingar
Artikkelside

sørgje nokon av

Tyding og bruk

ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen;
Sjå: syrgje
Artikkelside

sørgje, sørge, syrgje

sørgja, sørga, syrgja

verb

Opphav

norrønt syrgja; jamfør sorg

Tyding og bruk

vere fylt av sorg (1), til dømes ved tap eller liknande
Døme
  • ho sørgde over mannen sin;
  • sørgje over tapet av ein ven

Faste uttrykk

  • sørgje for
    • ha omsorg for
      • sørgje for seg og sine
    • ta seg av (at noko går i orden)
      • sørgje for forfriskingar
  • sørgje nokon av
    ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen
Artikkelside

sæl

adjektiv

Opphav

norrønt sæll; samanheng med salig

Tyding og bruk

  1. gledeleg, hyggjeleg
    Døme
    • ei sæl stund
  2. glad, lykkeleg, nøgd
    Døme
    • eg vart så sæl da eg høyrde det
  3. Døme
    • han var så sæl at han fekk det
  5. kjær, velsigna
    Døme
    • mi sæle mor;
    • sæle barnet mitt
Artikkelside

synkronisere

synkronisera

verb

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

  1. gjere samtidig;
    skape samsvar i tid
    Døme
    • dansarane synkroniserte rørslene
  2. setje lyd til ein film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilete
  3. i IT: gjere informasjon som ligg lagra i to ulike system heilt eller delvis lik
    Døme
    • programvara gjer det mogleg å synkronisere kalendar og kontaktar med pc-en
Artikkelside