Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6886 treff

Bokmålsordboka 3395 oppslagsord

at 1

subjunksjon

Opphav

norrønt at, trolig av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
    Eksempel
    • hun sier at det snør;
    • mange mener at levestandarden er høy nok;
    • presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet;
    • han beklager seg over at prisene er så høye
  2. innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Eksempel
    • det at hun kom for sent, var veldig irriterende;
    • det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende;
    • politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
  3. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er trist at hun ikke kan komme i morgen;
    • det viste seg at løven hadde rømt
  4. innleder en sammenligningssetning etter enn (1 eller som
    Eksempel
    • laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem;
    • det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil;
    • de oppfattet det som at forelesningen var slutt
  5. innleder en leddsetning som uttrykker følge;
    Eksempel
    • hun ble så glad at hun danset;
    • det gikk så fort at det kilte i magen;
    • de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
  6. innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon;
    Eksempel
    • jeg er så glad at du kom
  7. brukt i utrop
    Eksempel
    • at du tør!
    • at de kunne være så dumme!
    • at du ikke har fortalt oss dette før!
    • de er så fine, at!
Artikkelside

at 2

adverb

Opphav

norrønt at og latin ad ‘ved, til, mot’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skille at;
    • følges at;
    • bære seg at
Artikkelside

jommen/jammen/jaggu sa jeg smør!

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noe som er omtalt, ikke stemmer, ikke fortjener sin karakteristikk eller lignende;
Se: smør
Eksempel
  • det skulle bli en solfylt og deilig søndag. Jommen sa jeg smør!
  • virker det ikke ganske enkelt? Enkelt!? Jammen sa jeg smør!
  • møtet skulle ikke vare lenger enn en time. Jaggu sa jeg smør.
Artikkelside

vasall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; opprinnelig keltisk

Betydning og bruk

  1. i middelalderen: person som ble gitt privilegier av en konge eller lensherre i bytte mot administrativ eller militær tjeneste
  2. Eksempel
    • sjefen krever at vi opptrer som underdanige vasaller
  3. Eksempel
    • det britiske imperiet og dets vasaller
Artikkelside

slaget er tapt

Betydning og bruk

seieren eller målet er uoppnåelig;
Se: tape
Eksempel
  • innse at slaget er tapt;
  • slaget er tapt for veiprosjektet
Artikkelside

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe;
    • han tapte balansen og falt
    • brukt som adjektiv
      • de tapte årene;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv
      • ta igjen det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Eksempel
    • tape en krig;
    • kampen var tapt på forhånd
    • brukt som adjektiv
      • den tapende part;
      • kjempe for en tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradis
    forsvunnet eller tapt lykke eller lykketilstand
  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
    • laget måtte gi tapt i finalen
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fire menneskeliv gikk tapt
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
  • ingenting å tape
    ingen egentlig risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • slaget er tapt
    seieren eller målet er uoppnåelig
    • innse at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for veiprosjektet
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. forringes i utseende eller kvalitet;
      falme
      • han taper seg med årene;
      • orkesteret har tapt seg
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne hen
      • veien taper seg i tett tåke;
      • minnene tapte seg med årene
  • tape/miste sitt hjerte til
    bli forelsket i
    • han mistet sitt hjerte til henne;
    • amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
Artikkelside

varsom

adjektiv

Opphav

av var (3

Betydning og bruk

som blir utført med nøye overveielse eller med rolige bevegelser;
Eksempel
  • en varsom mann;
  • være varsom med hva en sier;
  • gjøre en varsom retting i manuskriptet
  • brukt som adverb:
    • behandle noe varsomt

Faste uttrykk

  • fare varsomt med
    behandle forsiktig
    • jeg håper at livet farer varsomt med dem
Artikkelside

varsle

verb

Opphav

av varsel

Betydning og bruk

  1. informere om fare, lovbrudd eller lignende;
    Eksempel
    • varsle politiet;
    • passerende tog varsles med lyssignal;
    • hun varslet om mobbing;
    • det ble varslet om glatte veier;
    • hunden varsler
  2. gi beskjed om noe som skal skje
    Eksempel
    • varsle streik;
    • butikken varsler at de skal stenge;
    • det er varslet kuling
  3. være tegn på;
    Eksempel
    • uglens skrik varsler ulykke
Artikkelside

varselsignal, varselssignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. signal som varsler
    Eksempel
    • før hver sprengning blir det sendt ut et varselsignal
  2. i overført betydning: tegn på at noe uønsket kommer til å skje;
    Eksempel
    • smerte kan være et varselsignal om at noe er galt
Artikkelside

varsellampe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. lampe som blir brukt til til å varsle om fare eller noe annet en bør være oppmerksom på
    Eksempel
    • varsellampa på dashbordet signaliserte feil på bremsene
  2. i overført betydning: tegn på at noe uønsket kommer til å skje
    Eksempel
    • varsellampene blinker når kapitalen flytter ut av landet
Artikkelside

Nynorskordboka 3491 oppslagsord

at

subjunksjon

Opphav

norrønt at, truleg av þat ‘det’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
    Døme
    • han sa at det regna;
    • ho klagar over at prisane er så høge;
    • presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet;
    • mange meiner at levestandarden er høg nok
  2. innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Døme
    • det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande;
    • det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem;
    • politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
  3. innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det er trist at ho ikkje kan kome i helga;
    • det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
  4. innleier ei samanlikningssetning etter enn (1 eller som (2
    Døme
    • det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil;
    • eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe;
    • vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje;
    Døme
    • det gjekk så fort at det kila i magen;
    • han vart så glad at han dansa;
    • dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
  6. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon;
    Døme
    • eg er glad at vi har felles interesser;
    • konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
  7. brukt i utrop
    Døme
    • at du vågar!
    • at du kunne vere så dum!
    • dei er så fine, at!
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: eta

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    1. ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    2. redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    3. gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    1. ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    2. ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

jo menn/jammen/jaggu sa eg smør!

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko som blir nemnd, ikkje stemmer, ikkje fortener karakteristikken sin eller liknande;
Sjå: smør
Døme
  • han seier han er reist til utlandet. Utlandet? Jo menn sa eg smør.;
  • er det ikkje eigenleg veldig enkelt? Enkelt?! Jammen sa eg smør!
  • vi skulle berre ha ein roleg kveld. Jaggu sa eg smør, villare blir det ikkje
Artikkelside

nær-døden-oppleving, nær-dauden-oppleving

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk near death experience

Tyding og bruk

  1. åndeleg oppleving der ein person er nær ved å døy og har minne frå opplevinga
    Døme
    • under nær-døden-opplevinga såg han bestemora kome mot han omgjeven av eit kvitt lys
  2. kjensle av å vere nær ved å døy, til dømes ved ei ulykke;
    farefull eller nervepirrande oppleving
    Døme
    • nær-døden-opplevinga med hjarteinfarktet var ein vekkjar for han;
    • dei som forventar adrenalinkick og nær-døden-opplevingar, blir nok skuffa
  3. i overført tyding: det at ein organisasjon, ei gruppe eller liknande står i fare for å bli nedlagd eller forsvinne
    Døme
    • etter nær-døden-opplevinga satte avisa i gang ein veldig snuoperasjon
Artikkelside

ulikskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere ulik (1);
    Døme
    • dei fryktar større sosiale ulikskapar i framtida
  2. i matematikk: uttrykk som viser at to storleikar er ulike
    Døme
    • a > b er ein ulikskap
Artikkelside

ulikefinna

adjektiv

Tyding og bruk

om blad på plante: som er finna og har eit småblad i enden (slik at talet på blad blir eit ulike tal);
jamfør likefinna
Døme
  • planta har ulikefinna blad
Artikkelside

uleseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. vanskeleg eller umogleg å lese fordi det er utydeleg
    Døme
    • uleseleg handskrift;
    • brevet var så gammalt at det var delvis uleseleg
  2. så tungvint formulert eller med så vanskeleg innhald at det er svært tungt å lese og skjøne
    Døme
    • ein uleseleg artikkel
Artikkelside

ukonsentrert

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er konsentrert (2);
Døme
  • læraren klaga på at elevane var ukonsentrerte
Artikkelside

høgtrykksvaskar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

maskin som forsterkar vasstrykket slik at ein kan spyle og vaske med høgt vasstrykk;
Artikkelside

varsellampe

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. lampe som blir brukt til å varsle om fare eller noko anna ein bør vere merksam på
    Døme
    • varsellampene fekk hindra bilistar i å køyre inn i tunnelen
  2. i overført tyding: teikn på at noko uynskt kjem til å skje
    Døme
    • omsetningssvikt har fått varsellampene til å blinke
Artikkelside