Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
48 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

arbeidstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avtalt tid en skal arbeide
Eksempel
  • nedsatt arbeidstid;
  • daglig arbeidstid
Artikkelside

turnus

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; beslektet med tur (1

Betydning og bruk

fast rekkefølge, regelmessig veksling, for eksempel i arbeidstid eller plikter
Eksempel
  • arbeide turnus
Artikkelside

sommertid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. tid på året da det er sommer
    Eksempel
    • den rolige sommertiden;
    • kafeen setter bord og stoler ut for servering i sommertiden
  2. det at tiden er skjøvet en time fram i sommerhalvåret for å utnytte sol- og dagslys bedre;
    Eksempel
    • stille klokka til sommertid
  3. avtalefestet kortere arbeidstid om sommeren
Artikkelside

tjenestefri

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

tidsrom innenfor vanlig arbeidstid i det offentlige da den ansatte er fritatt for tjeneste
Eksempel
  • patruljere om natta og ha tjenestefri om dagen;
  • professoren har tjenestefri et semester;
  • repetisjonsøving gir automatisk rett til tjenestefri
Artikkelside

fleksibel arbeidstid

Betydning og bruk

arbeidstid som en arbeidstaker kan forskyve etter eget ønske innenfor fastsatte rammer;
Artikkelside

skift

substantiv intetkjønn

Opphav

av skifte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en film med raske skift
  2. arbeidstid for et arbeidslag;
    Eksempel
    • første skift er fra klokka 6 til 14;
    • arbeide et skift;
    • i løpet av et skift på seks timer
  3. Eksempel
    • arbeide skift
  4. Eksempel
    • arbeide på et annet skift
  5. ekstra sett klesplagg;
    Eksempel
    • to skift med undertøy
  6. horisontalt lag med murstein, medregnet mørtel

Faste uttrykk

  • på skift
    på omgang;
    vekselvis
    • naboene hjalp til på skift
Artikkelside

natt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er mørkt
    Eksempel
    • natta faller på;
    • klokka tre i natt;
    • de er så forskjellige som natt og dag;
    • natt til fredag skal det bli varmt;
    • om natta må lillebror ofte tisse;
    • midt på svarte natta skjedde det
  2. brukt i hilsen før leggetid
    Eksempel
    • god natt!
    • si god natt, og så må du legge deg
  3. arbeidstid om natta
    Eksempel
    • han skal jobbe natt den neste uka

Faste uttrykk

  • bort i/borti natta
    meningsløst, helt galt, absurd
    • svaret er helt bort i natta;
    • kompensasjonen var borti natta
  • gjøre natt til dag
    arbeide eller være oppe om natta
  • i natt
    nå i natt, natt til i dag eller natt til i morgen
  • natt og dag
    døgnet rundt; hele tiden
  • natters tider
    om natta
  • over natta
    1. hele natta
      • la deigen stå i kjøleskapet over natta
    2. plutselig, uten videre
      • konserten gjorde dem berømt over natta;
      • bransjen lar seg ikke endre sånn over natta
  • til natta
    førstkommende natt
    • til natta skal vi fly til Marokko
  • ved natt
    om natta, ved nattestid
    • oppleve storbyen ved natt
Artikkelside

fleksibel

adjektiv

Opphav

av latin flektere

Betydning og bruk

som lett tilpasser seg, eller som gir mulighet for valg og variasjon;
bøyelig, elastisk, smidig
Eksempel
  • et fleksibelt materiale;
  • en fleksibel ordning;
  • en fleksibel holdning;
  • være fleksibel

Faste uttrykk

  • fleksibel arbeidstid
    arbeidstid som en arbeidstaker kan forskyve etter eget ønske innenfor fastsatte rammer;
    fleksitid
Artikkelside

effektiv

adjektiv

Opphav

av latin effectivus ‘virksom’; beslektet med effekt

Betydning og bruk

  1. som har god eller tilsiktet virkning;
    som raskt oppnår et godt resultat;
    hensiktsmessig, virksom;
    dyktig
    Eksempel
    • en effektiv metode;
    • effektive tiltak;
    • effektiv behandling;
    • effektiv utnyttelse av plassen;
    • føre effektiv kontroll;
    • et effektivt kommunestyre;
    • han er lite effektiv
    • brukt som adverb
      • arbeide effektivt
  2. reell, faktisk (når en ser bort fra avbrudd eller lignende)
    Eksempel
    • effektiv arbeidstid;
    • effektiv spilletid

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, medregnet gebyrer og andre kostnader;
    til forskjell fra nominell rente
Artikkelside

bunden, bundet

adjektiv

Opphav

av binde

Betydning og bruk

  1. som må følge bestemte regler, et bestemt mønster eller lignende;
    pålagt, forpliktende;
    ikke fri
    Eksempel
    • bunden kapital;
    • bundet mandat;
    • ha bunden arbeidstid;
    • en økning i kommunens bundne utgifter
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: knyttet til

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følger faste regler, særlig med hensyn til rim og rytme
    • Shakespeare skrev stort sett i bunden form
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

arbeidstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avtalt tid da ein skal arbeide
Døme
  • søkje om redusert arbeidstid;
  • innanfor vanleg arbeidstid
Artikkelside

streike

streika

verb

Opphav

av engelsk strike (work) ‘bryte av (arbeidet)'

Tyding og bruk

  1. gjere ein samordna og kollektiv stans i arbeidet, særleg for å få igjennom krav om løn, arbeidstilhøve og liknande;
    vere med i streik (1);
    gå til streik
    Døme
    • dei streika for høgare løn;
    • streike for kortare arbeidstid
  2. nekte å utføre noko, som protest
    Døme
    • eg streika da eg vart sett til å vaske doen
  3. halde opp å verke
    Døme
    • motoren streika
Artikkelside

sommartid, sumartid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid på året da det er sommar
    Døme
    • den lyse, gode sommartida;
    • i sommartida skriv avisene ofte om uteliv og reiser
  2. det at tida er skuva ein time fram om sommaren for å utnytte sol- og dagslys;
    Døme
    • stille klokka til sommartid
  3. avtalefesta kortare arbeidstid om sommaren
Artikkelside

tenestefri, tenestfri

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

tidsrom (1) innanfor vanleg arbeidstid i det offentlege da den tilsette er friteken for teneste
Døme
  • patruljere om natta og ha tenestefri om dagen;
  • professoren har tenestefri eitt semester;
  • repetisjonsøving gjev automatisk rett til tenestefri
Artikkelside

skift

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skipt; av skifte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein film med raske skift
  2. arbeidstid for eit arbeidslag;
    Døme
    • første skiftet er frå kl. 6 til 14;
    • arbeide eit skift;
    • eit skift på åtte timar
  3. Døme
    • arbeide skift
  4. Døme
    • arbeide på eit anna skift
  5. eksta skift med klesplagg;
    Døme
    • to skift med underklede
  6. horisontalt lag av murstein, medrekna mørtel

Faste uttrykk

  • på skift
    på omgang;
    vekselvis
    • dei stod vakt på skift
Artikkelside

natt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nátt eller nótt

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er mørkt
    Døme
    • klokka tre i natt;
    • dei er så ulike som natt og dag;
    • natt til fredag skal det snø;
    • om natta vaknar ofte litlebror;
    • midt på svarte natta hende det
  2. brukt i helsing før leggjetid
    Døme
    • god natt!
    • sei god natt, og så kan du leggje deg
  3. arbeidstid om natta
    Døme
    • ho jobbar mest natt eller kveldsskift

Faste uttrykk

  • bort i/borti natta
    meiningslaust, heilt gale, absurd
    • resultatet var heilt bort i natta;
    • prisane er borti natta
  • gjere natt til dag
    arbeide eller vere oppe om natta
  • i natt
    no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
  • natt og dag
    døgnet rundt; heile tida
  • nattars tider
    om natta
  • over natta
    1. heile natta
      • la deigen stå i kjøleskapet over natta
    2. brått, utan vidare
      • artisten vart berømt over natta;
      • ei slik endring skjer ikkje over natta
  • til/åt natta
    natta som kjem
    • vi reiser med tog til natta;
    • det vart kaldt åt natta
  • ved natt
    om natta, ved nattetid
    • dei ville oppleve Paris ved natt
Artikkelside

fleksibel

adjektiv

Opphav

av latin flektere

Tyding og bruk

som lett tilpassar seg, eller som gjev høve til val og variasjon;
tøyeleg, elastisk, smidig
Døme
  • eit fleksibelt materiale;
  • ei fleksibel ordning;
  • ein fleksibel leiar

Faste uttrykk

  • fleksibel arbeidstid
    arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
    fleksitid
Artikkelside

effektiv

adjektiv

Opphav

av latin effectivus ‘verksam’; samanheng med effekt

Tyding og bruk

  1. som verkar godt eller tener føremålet godt;
    som raskt når eit godt resultat;
    føremålstenleg, verksam;
    dugande
    Døme
    • ein effektiv metode;
    • effektive tiltak;
    • effektiv utnytting av plassen;
    • effektiv kontroll;
    • ei effektiv leiing;
    • ho er svært effektiv
    • brukt som adverb
      • arbeide effektivt
  2. reell, røynleg, faktisk (når ein ser vekk frå avbrot eller liknande)
    Døme
    • effektiv arbeidstid

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
    til skilnad frå nominell rente
Artikkelside

bunden

adjektiv

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. som må følgje visse reglar, eit visst mønster eller liknande;
    pålagd, forpliktande;
    ikkje fri
    Døme
    • bunde mandat;
    • bunden fullmakt;
    • bunden arbeidstid;
    • dei bundne kostnadene på budsjettet har auka
  2. i språkvitskap, om substantiv og adjektiv: som står i ei form som tener til å individualisere og peike ut som kjend
    Døme
    • «guten» er bunden form eintal av «gut»;
    • dei bundne formene av substantiva
  3. brukt som etterledd i samansetningar

Faste uttrykk

  • bunden form
    stil som følgjer visse faste reglar, særleg med omsyn til rim og rytme
    • Shakespeare skreiv stort sett i bunden form
Artikkelside

økt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eykt

Tyding og bruk

  1. arbeidstid eller tid sett av til ei viss verksemd mellom to punkt på dagsplanen
    Døme
    • ho sette seg og kvilte midt i økta;
    • ta ei økt med romaskinen
  2. Døme
    • dei hadde ei hyggjeleg økt saman
Artikkelside