Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
13 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

bakvendt

adjektiv

Betydning og bruk

motsatt av det som er vanlig, naturlig;
vrang, vrangsnudd, vanskelig, absurd
Eksempel
  • den bakvendte visa;
  • en bakvendt framgangsmåte
  • brukt som adverb:
    • gjøre noe bakvendt;
    • snakke bakvendt
Artikkelside

vise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vísa, opprinnelig ‘måte å synge på’

Betydning og bruk

lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi;
(folkelig) sang (2)
Eksempel
  • synge en vise;
  • visa om Bendik og Årolilja

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noe en ofte har hørt før
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • halvkvedet vise
    noe som ikke sies rett ut
    • ideen begynte som en halvkvedet vise
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    1. på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    2. på uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • dette går rett på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    1. hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen;
    • hun var tidlig på’n 17. mai
Artikkelside

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av melos ‘sang, melodi’ og ode ‘dikt, sang’

Betydning og bruk

  1. tonerekke som danner en rytmisk helhet
    Eksempel
    • en fengende melodi;
    • sette melodi til et dikt;
    • visa går på melodien til ‘Alle fugler’
  2. tonegang i et språk eller en ytring
    Eksempel
    • lytte til melodien i språket
  3. i overført betydning: gjennomgangsmelodi (2)
    Eksempel
    • samme melodien går igjen i alle mediehusene

Faste uttrykk

  • finne melodien
    finne sammen (og skape god stemning);
    finne harmoni
    • de to fant melodien for femti år siden
Artikkelside

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Betydning og bruk

  1. ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
    Eksempel
    • et våpen med en spiss i enden;
    • holde i enden av tauet;
    • sitte ved enden av bordet;
    • korridoren har dør i begge ender
  2. Eksempel
    • gi noen et spark i enden;
    • falle på enden
  3. det at noe slutter;
    Eksempel
    • skogen tok ende;
    • elendighet uten ende;
    • enden på historien;
    • det er ikke ende på problemene

Faste uttrykk

  • bukta og begge endene
    full kontroll
    • generalene i landet har bukta og begge endene
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • fra ende til annen
    fra begynnelse til slutt;
    alt sammen
    • det var løgn fra ende til annen
  • få endene til å møtes
    greie seg økonomisk
  • gjøre ende på
    få slutt på noe;
    tilintetgjøre;
    ta livet av
    • gjøre ende på problemene;
    • gjøre ende på fienden;
    • hun ville gjøre ende på seg
  • løse ender
    forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig;
    uavklarte spørsmål
    • en drapssak med mange løse ender
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • på ende
    1. oppreist, på kant;
      opp ned
      • stokken ble satt på ende i jorda
    2. i fullt virvar
      • sette huset på ende;
      • hele nasjonen stod på ende
  • til ende
    helt til slutten;
    til endes
    • feiringen varte tre dager til ende;
    • fortelle sin historie til ende;
    • opprøret er brakt til ende
  • til endes
    helt til slutten;
    til ende
    • vare tre dager til endes;
    • føre en sak til endes;
    • to års arbeid er til endes
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

travar, tråvar

substantiv hankjønn

Opphav

av trave (2

Tyding og bruk

  1. hest som er snøgg og uthaldande i trav (1)
    Døme
    • ein stø travar
  2. hest som blir brukt til travsport;
    Døme
    • setje pengar på ein ukjend travar
  3. ivrig vandrar
    Døme
    • ein kjend travar i fjellheimen
  4. noko velkjent og nesten utbrukt;
    Døme
    • synge ein gammal travar;
    • visa er ein av travarane i Ønskekonserten
Artikkelside

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av melos ‘song, melodi’ og ode ‘dikt, song’

Tyding og bruk

  1. rekkje med tonar som følgjer etter kvarandre og utgjer ein heilskap
    Døme
    • nynne ein melodi;
    • setje melodi til eit dikt;
    • visa går på melodien ‘Den dag kjem aldri’
  2. tonegang i eit språk eller ei ytring
    Døme
    • lytte til melodien i språket
  3. i overført tyding: gjennomgangsmelodi (2)
    Døme
    • same melodien går igjen i kommunar over heile landet

Faste uttrykk

  • finne melodien
    finne saman (og lage god stemning);
    finne harmoni
    • gjestene og bygdefolket fann melodien
Artikkelside

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa, opphavleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;
(folkeleg) song (2)
Døme
  • syngje ei vise;
  • visa om Villemann og Magnill

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noko ein ofte har høyrt før
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • halvkveden vise
    noko som ikkje blir sagt rett ut
    • høyre ei halvkveden vise
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    1. på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    2. på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • på tverke
    på feil eller dårleg måte;
    skeis, ulagleg
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    1. gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • etter pausen er det på han igjen;
    • han var tidleg på han om morgonen
Artikkelside

folkemunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

munnleg tradisjon
Døme
  • visa lever enno på folkemunn

Faste uttrykk

  • på folkemunne
    1. i folk sitt slarv (2, 2), sladder (1)
      • kome på folkemunne
    2. i vanleg omtale
      • stadnamna lever på folkemunne;
      • på folkemunne blir ho kalla ‘Maggen’
Artikkelside

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    1. oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    2. i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende
Artikkelside

bakvend

adjektiv

Tyding og bruk

motsett det som er vanleg eller naturleg;
rang(snudd);
Døme
  • den bakvende visa;
  • ei bakvend ordning
  • brukt som adverb:
    • gjere noko bakvendt;
    • snakke bakvendt
Artikkelside

påminnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som minnar ein på noko
Døme
  • visa er ein påminnar om å setje pris på dei nære ting
Artikkelside