Avansert søk

50 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan

ytterst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr,; jamfør ytre (2

Betydning og bruk

  1. som er lengst ute;
    som ligger lengst borte (fra midten);
    Eksempel
    • de ytterste holmer og skjær;
    • hudens ytterste lag;
    • sette seg på den ytterste stolen
    • brukt som adverb:
      • balansere ytterst på kanten;
      • sitte ytterst ute på neset;
      • ytterst hadde han genser
  2. av høyeste grad;
    sterkest, best, mest ekstrem
    Eksempel
    • i den ytterste nød;
    • havne i det ytterste mørke;
    • disse synspunktene finner en bare på ytterste høyrefløy
    • brukt som adverb:
      • være ytterst forsiktig;
      • det er ytterst sjeldent at en ser nordlys så langt sør;
      • saken er ytterst alvorlig
  3. med mest ugunstig utfall;
    verst
    Eksempel
    • i ytterste konsekvens går vi konkurs;
    • i ytterste fall må vi si opp flere ansatte

Faste uttrykk

  • den ytterste dag
    verdens siste dag;
    dommedag (1)
  • sitt ytterste
    sitt aller beste;
    alt en makter
    • de gjør sitt ytterste for å bidra;
    • yte sitt ytterste
  • til sitt/det ytterste
    til grensen av det mulige;
    maksimalt
    • strekke seg til sitt ytterste;
    • presse maskinen til det ytterste

tålelig

adjektiv

Opphav

norrønt þolanligr

Betydning og bruk

noenlunde bra, ikke så verst
Eksempel
  • tålelig vær;
  • han er ikke tålelig
  • brukt som adverb:
    • hun hadde det tålelig bra i fengselet

aller

adverb

Opphav

norrønt allra, genitiv flertall av allr ‘all’

Betydning og bruk

brukt forsterkende foran superlativ
Eksempel
  • en aller helvetes karpokkers;
  • ikke så aller verst;
  • som aller snarest;
  • aller best, helst, mest, størst

Faste uttrykk

  • aller nådigst
    som følge av noens raushet eller storsinn;
    under tvil
    • aller nådigst få tillatelse;
    • vi får aller nådigst komme inn
  • det aller helligste
    det innerste rommet i Salomos tempel, der paktens ark stod;
    i overført betydning, ofte spøkefullt: rom der det mest verdifulle oppbevares, sjefskontor eller lignende

tenkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en kan forestille seg;
    som kan tenkes
    Eksempel
    • på alle tenkelige måter;
    • lete på alle tenkelige steder;
    • strømbruddet inntraff på verst tenkelig tidspunkt
  2. som kan skje eller være tilfelle;
    Eksempel
    • frykt er et tenkelig motiv for handlingen;
    • noen annen tenkelig forklaring fant han ikke

høyde 2

substantiv hankjønn

høgde 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til forskjell fra bredde (1, 1) og lengde (1)
    Eksempel
    • måling av høyde;
    • høyden fra gulv til tak er tre meter
  2. nivå i forhold til et lavere nivå
    Eksempel
    • flyet taper høyde
  3. i musikk: øverste tonene i skalaen eller i en stemme;
    jamfør tonehøyde
    Eksempel
    • stemmen bar i høyden
  4. grad av størrelse, utvikling eller lignende
    Eksempel
    • på høyden av karrieren;
    • prisene når nye høyder;
    • ikke være helt på høyden
  5. Eksempel
    • hoppe høyde;
    • bli norgesmester i høyde

Faste uttrykk

  • høyde over havet
    fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten;
    forkortet hoh.
    • 1000 meters høyde over havet
  • i høyden
    1. oppover
      • stable i høyden
    2. maksimalt, ikke mere enn
      • det er snakk om uker eller i høyden noen få måneder
  • på høyde med
    1. like god
      • vi er på høyde med våre konkurrenter
    2. på omtrent samme breddegrad som
  • på høyde med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • politiet er på høyde med situasjonen;
    • hun følte seg ikke på høyde med situasjonen
  • ta høyde for
    ta med i beregningen
    • de har tatt høyde for at det verst tenkelige kan skje

verre enn verst

Betydning og bruk

svært ille;

 5

adverb

Opphav

norrønt svá

Betydning og bruk

  1. brukt om hendelse eller handling som skjer like etter eller på et (litt) senere tidspunkt;
    Eksempel
    • først tok hun på seg jakke, så lue, så skjerf og votter;
    • da jula kom, så satte kulda inn;
    • først til Bodø, så til Tromsø;
    • så var det det ene og så det andre;
    • så en dag ringte det på døra
  2. som en følge eller konsekvens av det som kommer før;
    Eksempel
    • så er den saken avgjort;
    • hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil;
    • ring meg når du er på vei, så skal jeg sette på middagen;
    • når du ikke vil, så må du;
    • kom hit, så skal du få se;
    • så er den saken avgjort
  3. i grad eller omfang som blir nevnt eller som framgår av sammenhengen
    Eksempel
    • det er ikke så lite;
    • de brukte så altfor lang tid;
    • det er ikke så sikkert;
    • jeg har det ikke så verst;
    • du tar så skammelig feil;
    • det har du så evig rett i;
    • nei, så sørgelig!
    • det er ikke så nøye;
    • jeg sier så mange takk;
    • folk sier så mye;
    • det var så vakkert vær;
    • vi ses ikke så ofte;
    • ble du så redd?
    • de er pokker så lure;
    • tre ganger så mange;
    • dobbelt så stor;
    • så stor som du er, burde du vite bedre;
    • skrik ikke så høyt!
  4. i større grad enn forventet
    Eksempel
    • jeg er så dum!
    • au, det svir så;
    • det blåser så ute i dag;
    • den koster så mye
  5. på den eller den måten;
    Eksempel
    • én vil ha det så, en annen så;
    • var det så du sa?
    • de sier så;
    • om jeg må si det så;
    • det er ikke så at vi kan tvinge fram en avgjørelse;
    • nei, nei, ikke så;
    • så må du gjøre
  6. i tillegg;
    Eksempel
    • grønnsaker er godt, og så er det sunt;
    • hun var høyest i klassen, men så var hun jo eldst
  7. som refererer til noe tidligere;
    dette, slik
    Eksempel
    • de sier så;
    • var det så du tenkte å gjøre det?
    • i så fall
  8. brukt forsterkende;
    Eksempel
    • hvor en så kommer;
    • han lover hva det så skal være
  9. brukt i utrop for å understreke det som kommer etter
    Eksempel
    • så, du har ikke kjennskap til dette?
    • så, du vil ikke?
  10. brukt i utrop for å slå fast at noe er ferdig, avsluttet eller lignende;
    Eksempel
    • så, da var vi ferdige her

Faste uttrykk

  • om så bare
    i det minste
    • du må komme inn, om så bare et kvarter;
    • du må spise litt, om så bare et knekkebrød
  • om så er
    hvis det nå er slik (som nettopp nevnt)
    • vi kan begynne i morgen, om så er
  • så der
    ikke særlig bra;
    så som så
    • været var så der hele ferien
  • så lenge
    1. inntil videre;
      foreløpig (1)
      • du kan vente her så lenge
    2. brukt som avskjedshilsen når en skal møtes igjen snart
      • ha det bra så lenge!
  • så som
    brukt foran oppregning: som, for eksempel
    • strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
  • så som så
    ikke særlig bra
    • eksamen gikk så som så
  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøste
    • så, så, dette ordner seg

i verste fall

Betydning og bruk

dersom det mest ugunstige hender;
Se: verst
Eksempel
  • i verste fall må vi flytte herfra

som verst

Betydning og bruk

på det mest intense;
i høyeste grad;
Se: verst
Eksempel
  • når det stormer som verst

Nynorskordboka 25 oppslagsord

 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    1. inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    2. brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er lengst ute;
    som ligg lengst borte (frå midten);
    motsett inst
    Døme
    • bu på den ytste garden;
    • reise til dei ytste øyane;
    • sitje på ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • skrelle av det ytste skalet;
    • ta plaster på den ytste delen av fingeren
    • brukt som adverb:
      • balansere ytst på kanten;
      • han sat ytst på benken;
      • fiske ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. av høgste grad;
    sterkast, best, mest ekstrem
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud;
    • desse synspunkta blir rekna til ytste venstrefløy
  3. med mest ugagnleg utfall;
    verst
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i ytste fall kan han straffast med fengsel

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste

snø 2, snøe

snøa

verb

Opphav

norrønt snjóva

Tyding og bruk

kome nedbør som snø (1
Døme
  • det snødde jamt og tett;
  • når det snør og stormar som verst

Faste uttrykk

  • snø igjen
    bli fylt med eller dekt av snø
    • vegen snødd igjen
  • snø inne
    bli isolert på grunn av sterkt snøfall
    • de snødde inne på hytta
  • snø ned
    bli dekt av snø
    • hytta var heilt snødd ned

tenkjeleg, tenkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan tenkjast
    Døme
    • på alle tenkjelege måtar;
    • leite på alle tenkjelege stader;
    • uvêret kom på det verst tenkjelege tidspunktet
  2. som kan skje eller vere tilfelle;
    Døme
    • glatt føre er ei tenkjeleg årsak til ulykka;
    • ho finn inga tenkjeleg forklaring

slett 3

adjektiv

Opphav

norrønt sléttr; i tyding ‘dårleg’ frå tysk schlecht

Tyding og bruk

  1. utan store forhøgningar eller fordjupingar;
    Døme
    • garden hadde slette marker og åkrar;
    • isen var slett som eit stovegolv;
    • skaftet på øksa var heilt slett;
    • ho hadde slett hår
  2. Døme
    • det var slett ikkje verst
  3. Døme
    • ei slett framsyning;
    • dei har ein slett moral

Faste uttrykk

  • du slette tid
    brukt for å uttrykkje overrasking;
    du store min!
    • du slette tid for eit talent!
  • rett og slett
    beintfram
    • det du seier, er rett og slett løgn

underekstremitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning for lemer på underkroppen
Døme
  • skadane er verst på underekstremitetane

tuttifruttismak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(kunstig) smak av fleire frukter;
Døme
  • tran med tuttifruttismak er faktisk ikkje så verst

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt verstr, superlativ av vond; jamfør verre

Tyding og bruk

mest ugunstig;
dårlegast, minst god;
mest negativ;
mest ubehageleg;
mest utriveleg
Døme
  • det verste sjokket;
  • dei verste dagane eg har opplevd;
  • det verste regnet er over;
  • verst var klimaet på øya;
  • det gjekk verst på kjemiprøva;
  • det blir verst for deg sjølv;
  • Nils var verst av alle
  • brukt som substantiv:
    • det verste står att;
    • det er det verste eg har høyrt!
    • det var det verste du kunne ha gjort

Faste uttrykk

  • i verste fall
    dersom det mest ugunstige hender
    • i verste fall kan trea døy
  • ikkje så verst
    1. etter måten bra
      • framsyninga vart ikkje så verst
    2. ikkje lite;
      ganske, nokså
      • det er ikkje så verst kjekt å spele gitar
  • som verst
    på det mest intense;
    i høgaste grad
    • når uvêret herjar som verst
  • verre enn verst
    svært ille

verre

adjektiv

Opphav

norrønt verri, komparativ av vond; jamfør verst (2

Tyding og bruk

  1. galnare, vanskelegare;
    meir plagsam, meir uheldig
    Døme
    • stort verre kan det ikkje bli;
    • det blir verre og verre;
    • det kunne lett ha gått verre
  2. dårlegare, veikare;
    meir tvilsam
    Døme
    • pasienten er vorten verre;
    • mange er verre enn ho
  3. brukt som adverb (utan komparativ tyding): svært, overvettes
    Døme
    • dei sleit verre;
    • det small verre;
    • dei kosa seg verre

Faste uttrykk

  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • til det verre
    i uheldig retning
    • tilstanden endra seg til det verre
  • verre enn verst
    svært ille

ueffen

adjektiv

Opphav

av u- (2 og lågtysk effen; same opphav som tysk eben ‘jamn’

Faste uttrykk

  • ikkje ueffen
    ikkje verst;
    nokså god
    • denne bilen var slett ikkje ueffen;
    • ei løysing som ikkje er heilt ueffen