Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
39 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

litt

determinativ kvantor

Opphav

norrønt litt, av lítit ‘lite’

Betydning og bruk

  1. ikke mye, noe, en del
    Eksempel
    • kjøpe litt mat;
    • drikke litt vann
    • ofte som substantiv:
      • hun vet litt om politikk – ofte: nokså mye;
      • litt om senn, litt etter litt – smått om senn, gradvis;
      • han er litt av en snobb – en stor snobb;
      • de fikk bare litt av arven;
      • litt av hvert
  2. som adverb:
    Eksempel
    • for litt siden;
    • litt før, etter;
    • litt for mye av det gode;
    • vent litt! – en liten stund;
    • stilen er litt for kort

Faste uttrykk

  • om litt
    om en liten stund
    • middagen blir servert om litt;
    • om litt kommer stjernene fram
Artikkelside

vente 2

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Betydning og bruk

  1. holde seg i ro;
    Eksempel
    • stå og vente;
    • vent og se!
    • vent litt!
    • bare vent – jeg skal nok greie det!
    • vente med å bestemme seg;
    • vente på noen;
    • den saken får vente;
    • vente til alle har kommet;
    • store problemer venter på å bli løst;
    • jeg har ventet ganske lenge nå
  2. være klar eller ferdig
    Eksempel
    • middagen venter
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i en ventende bil
  3. regne med (som sannsynlig)
    Eksempel
    • vente gjester;
    • vente barn;
    • du kan vente meg klokka sju;
    • det var ikke annet å vente;
    • vente seg mye av oppholdet;
    • såpass må en kunne vente av et voksent menneske;
    • han hadde ikke ventet det svaret

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • vente seg
    regne med;
    gå ut fra
    • hva er det hun venter seg?
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
    Eksempel
    • ta tauet;
    • ta fatet og sett det på bordet;
    • hun tok hardt i armen min;
    • ta fram koppene;
    • han har tatt opp lekene fra gulvet;
    • han tar boka ut av bokhylla;
    • hun tok duken av bordet
  2. fange;
    få tak i
    Eksempel
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • tyvene ble tatt;
    • ta noen på fersk gjerning
  3. tilegne seg;
    skaffe, hente;
    kreve;
    stjele
    Eksempel
    • ta det en kan få;
    • ta lærdom av noe;
    • ta hjem varer;
    • hvor skal jeg ta penger fra?
    • sitatet er tatt fra Bjørnson;
    • de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
    • banken tok høy rente;
    • ta kr 500 for turen;
    • ta lommeboka fra noen;
    • forskere som tar andres ideer
  4. få kontroll over;
    tiltvinge seg;
    erobre
    Eksempel
    • ta en by;
    • ta over styre og stell;
    • de tok festningen;
    • de har tatt makten i landet;
    • ta kommandoen;
    • ta noe i besittelse;
    • hun tar roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne med vold
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Eksempel
    • bare vent, jeg skal nok ta deg!
    • reven tok hønene;
    • vi skal ta grisen i morgen
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Eksempel
    • nabohuset tok all utsikten;
    • ta luven fra konkurrentene;
    • ta blindtarmen;
    • ta stingene;
    • ta noe vekk
  7. føre inn i en ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Eksempel
    • sinnet tok henne;
    • gråten tar ham
  8. komme borti;
    berøre, nå
    Eksempel
    • ikke ta på maleriet!
    • ta seg i håret;
    • hun tok seg for pannen;
    • hun har aldri tatt i et ratt;
    • flyet tok bakken;
    • de tar land lenger mot nord
  9. virke på en overflate;
    kjennes, merkes;
    slite
    Eksempel
    • høvelen tar dårlig;
    • de nye skoene tar over vristen;
    • sola tok godt;
    • sykdommen hadde tatt på henne;
    • oppstigningen tar på kreftene
  10. føre til et bestemt resultat
    Eksempel
    • epidemien tok livet av mange;
    • arbeidet tar nesten knekken på ham
  11. utføre en oppgave;
    lage, gjøre;
    fotografere
    Eksempel
    • ta oppvasken;
    • han tok en kopi;
    • de tok mange bilder i ferien
  12. ha evne til å klare;
    mestre
    Eksempel
    • hun tar alt med en gang;
    • sjekta tar sjøen best
  13. vinne, oppnå
    Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk
  14. gjøre bruk av
    Eksempel
    • ta noe som mønster;
    • ta tiden til hjelp;
    • jeg vil ikke ta det ordet i min munn
  15. velge blant flere muligheter;
    plukke ut
    Eksempel
    • hvilken lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen i lære hos seg;
    • ta noen som vitne;
    • du tar vel en sjekk?
    • hver tar sin, så tar jeg min
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
    Eksempel
    • ta tran;
    • ta jernpiller;
    • de tok en matbit før de dro;
    • jeg har tatt meg en dram
  17. Eksempel
    • ta mål;
    • ta temperaturen;
    • ta pulsen
  18. ha en viss utstrekning i tid eller rom
    Eksempel
    • reisen tok lang tid;
    • turen tar en uke;
    • sofaen tar stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Eksempel
    • flasken tar en liter;
    • salen kan ta 450 personer
  20. bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
    Eksempel
    • ta til skogs;
    • ta til venstre;
    • ta veien over heia;
    • ta skipet inn fjorden;
    • ta los om bord;
    • de tok trappa i to sprang;
    • ta toget;
    • hun tok sykkelen til butikken
  21. reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
    forstå, tolke
    Eksempel
    • ta det med ro;
    • han tar alt med et smil;
    • de tok det tungt;
    • ta feil;
    • han tok det med fatning;
    • hun tok det de sa bokstavelig;
    • ta noe på den rette måten;
    • ta noen med det gode;
    • de tok henne for en annen
  22. brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
    utføre en bestemt handling
    Eksempel
    • ta stilling til noe;
    • ta avstand fra noe;
    • ta ordet;
    • ta følgene;
    • hun tok mot til seg;
    • ta til gjenmæle;
    • ta i ed;
    • ta sjansen;
    • ta hevn;
    • ta avskjed;
    • ta eksamen;
    • ta seg en tur;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
    utvikle
    Eksempel
    • ta form;
    • ta fyr;
    • treet tok skade
  24. brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
    Eksempel
    • jeg tar og går ut
  25. i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
    kreve en viss form av et tilknyttet ord
    Eksempel
    • et verb som tar objekt;
    • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • ta av
    1. fjerne (fra)
      • ta av lokket;
      • han tok av lua;
      • han ble tatt av saken
    2. gi ly
      • skogen tar av for vinden
    3. spakne
      • vinden tar av
    4. gå ned i vekt
      • ta av tre kilo;
      • han har tatt av litt i det siste
    5. begynne å stige for alvor;
      nå de store høyder
      • det var i fjor at salget virkelig tok av
    6. legge til side;
      holde av;
      reservere
      • ta av en vare til noen en kjenner;
      • de har tatt av noen plasser på første benk
    7. lette fra bakken
      • flyet tok av
    8. vike av fra en retning
      • ta av til høyre i krysset
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterligne, kopiere
  • ta for seg
    1. snakke alvorlig med;
      formane
      • han tok sønnen for seg
    2. forsyne seg godt
      • hun tok for seg av godsakene
    3. ha som emne;
      drøfte
      • foredraget tok for seg det siste krigsåret
  • ta i
    anstrenge seg;
    gjøre en innsats
  • ta igjen
    1. nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    2. gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    3. gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år
  • ta imot
    1. fange opp;
      motta
      • han tar imot ballen
    2. ønske velkommen (og slippe inn)
      • ta imot gjestene
    3. finne seg i å få
      • han tok ofte imot juling
  • ta med
    1. føre med seg;
      la få være med
      • han tok med seg sykkelen på toget;
      • ta med barna til byen
    2. inkludere i en helhet;
      ta hensyn til;
      regne med
      • vi tar med oss alt det positive
  • ta opp
    1. gi plass til (på skole)
      • ta opp elever
    2. skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    3. legge fram (en sak eller lignende)
      • ta opp noe til drøfting;
      • ta opp problemet med ledelsen
    4. gjøre opptak av lyd eller bilde
  • ta over
    1. ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
      • ta over gården etter foreldrene
    2. ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
      • ta over som justisminister
    3. komme i stedet for
      • automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
  • ta på
    føre med seg slit og strev
    • det tar på å være på reise hele tiden
  • ta på seg
    1. kle på seg
    2. si seg villig til å ta ansvar for;
      påta seg
      • ta på seg en oppgave;
      • hun tok på seg skylden
  • ta rede på
    finne ut
    • ta rede på hvem som eier bilen
  • ta seg
    bli drektig
  • ta seg av
    1. gjøre, utføre
      • ta seg av alt det praktiske
    2. ha omsorg for
      • de tok seg av sin gamle far
  • ta seg for
    gripe etter noe å holde seg i;
    finne feste
    • hun snublet og måtte ta seg for
  • ta seg fram
    bevege seg framover
    • ta seg fram i dyp snø
  • ta seg inn
    1. komme seg inn
      • de tok seg inn gjennom vinduet
    2. få igjen krefter;
      samle seg
      • ta seg inn etter VM
  • ta seg opp
    1. bli bedre;
      rette seg
    2. bli sterkere;
      øke
      • vinden tok seg opp
  • ta seg til
    (begynne å) gjøre;
    foreta seg
    • hva skal vi ta oss til?
  • ta seg ut
    1. drive seg til det ytterste
    2. arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
      • dette tar seg dårlig ut
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • ta ut
    1. hente ut (gode, verdi eller lignende)
      • ta ut penger;
      • ta ut pensjon;
      • hun tok ut fem feriedager
    2. velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
      • ta ut laget
    3. skaffe offentlig kunngjøring om
      • ta ut skilsmisse;
      • ta ut tiltale
Artikkelside

på vent

Betydning og bruk

til behandling på et ubestemt seinere tidspunkt;
Se: vent
Eksempel
  • sette noe på vent
Artikkelside

få igjen

Betydning og bruk

bli gitt noe som en følge av noe en har gjort;
Se: få
Eksempel
  • dette krever nok litt større innsats enn det jeg får igjen;
  • bare vent, du skal nok få igjen for at du ødela kvelden for alle!
Artikkelside

stopp en hal

Betydning og bruk

(etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt;
Se: hal
Artikkelside

på gress

Betydning og bruk

på vent;
i bakhånd;
Se: gress
Eksempel
  • ha noen kandidater på gress mens en venter på en avklaring
Artikkelside

vent

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • på vent
    til behandling på et ubestemt seinere tidspunkt
    • sette noe på vent
Artikkelside

venne

verb

Opphav

norrønt venja; beslektet med vane

Betydning og bruk

gjøre til vane;
lære opp
Eksempel
  • venne kalven til å stå på bås;
  • de har vent seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venne av
    få til å slutte med en vane
    • venne av et barn med å få bryst
  • venne seg av med
    legge av en vane
    • han vente seg av med å røyke
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    1. på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    2. på uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • dette går rett på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    1. hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen;
    • hun var tidlig på’n 17. mai
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

litt

determinativ kvantor

Opphav

norrønt lítt, samandrege av lítit ‘lite’

Tyding og bruk

  1. ikkje mykje, noko, ein del
    Døme
    • drikke litt vatn;
    • litt pengar
    • ofte substantivisk:
      • dei fekk berre litt av arven;
      • han er litt av ein snobb – ofte: ein stor snobb;
      • litt etter litt, litt etter kvart, litt om senn – smått om senn, gradvis
  2. adverb:
    Døme
    • litt annleis;
    • litt for mykje;
    • vent litt! – vent ei lita stund!
    • litt før, etter;
    • for litt sidan

Faste uttrykk

  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • om litt
    om ei lita stund
    • møtet byrjar om litt;
    • om litt kjem more heim att
Artikkelside

vente 2

venta

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Tyding og bruk

  1. halde seg i ro;
    Døme
    • stå og vente;
    • vent og sjå!
    • berre vent – eg finn deg nok!
    • vente med middagen;
    • vente på noko;
    • pasientane lyt vente;
    • vi ventar til alle er komne;
    • eg har venta ganske lenge no
  2. vere klar eller ferdig
    Døme
    • middagen ventar
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i ein ventande bil
  3. rekne med (som sannsynleg)
    Døme
    • vente gjester til kvelds;
    • vente barn;
    • dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar;
    • det var ikkje anna å vente;
    • ho er ventande i morgon

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lèt vente på seg
  • vente seg
    rekne med som sannsynleg
    • ho ventar seg høgare prisar
Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
Artikkelside

hal 2

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

  • stopp en hal
    (etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt
Artikkelside

vent

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • på vent
    til behandling på eit ubestemt seinare tidspunkt
    • mange søknader ligg på vent
Artikkelside

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: skapa

Opphav

norrønt skapa

Tyding og bruk

  1. gje eit visst skap (1;
    Døme
    • vere vent skapt
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikkje meining skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som har vorte til, som finst;
    tenkjeleg
    Døme
    • kvar skapte dag;
    • det var ikkje att eit skapande grann
  4. få i stand;
    lage
    Døme
    • skape noko nytt;
    • ho skapte blest om saka;
    • dei skaper seg ei framtid i landet
    • brukt som adjektiv:
      • skapande verksemd;
      • ha skapande evner;
      • ein skapande kunstnar
  5. vere årsak til
    Døme
    • skape forventningar;
    • meldinga skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme om, lage om;
    endre
  • skape seg
    1. gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
      te seg unaturleg;
      gjere seg til
      • ikkje skap deg!
    2. gjere seg vrien;
      slå seg vrang
      • småungar som skaper seg
  • skape seg til
    gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
    gjere seg til;
    skape seg (1)
    • barn som enno ikkje har lært å skape seg til
  • skape seg vrang
    gjere seg stri og vrang (5)
  • vere som skapt for/til
    høve framifrå til
    • dei var som skapte for kvarandre;
    • stemma hennar er som skapt til å syngje jazz
Artikkelside

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Tyding og bruk

  1. på denne staden;
    til skilnad frå der
    Døme
    • stå her!
    • kom her!
    • her er det fint å vere;
    • her i landet;
    • her heime;
    • her inne;
    • denne her er best;
    • her sluttar soga;
    • eg ser vidt her eg står;
    • eg kan ikkje svare her og no
  2. på dette feltet
    Døme
    • her har dei vore til stor nytte;
    • spørsmålet her er korleis vi kan løyse saka
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent;
    jamfør herre (2
    Døme
    • ho her dama i nabohuset;
    • dette her arveoppgjeret;
    • den her gongen gjekk det gale
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • her er vent i bygda
  5. brukt om tid: no (2, nettopp (2)
    Døme
    • her i dag;
    • her ein dagen

Faste uttrykk

  • her og der
    på spreidde stader
  • hist og her
    på fleire forskjellige stader;
    her og der
    • kroppen verkjer hist og her
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

gras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gras

Tyding og bruk

  1. plante(r) i grasfamilien eller andre liknande (blomsterlause) vekstar som veks i store mengder
    Døme
    • liggje i det grøne, duftande graset;
    • graset veks;
    • graset kitla mellom tærne
  2. gras (1) som dekkjer eit område, til dømes beitemark, plen eller idrettsbane
    Døme
    • spele tennis på gras
  3. blad og stilk på rotvekst eller liknande;
    til dømes potetgras
  4. Døme
    • røykje gras

Faste uttrykk

  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
    det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
  • medan graset gror, døyr kua
    dersom førebuingane tek for lang tid, blir det heile for seint eller uaktuelt
  • på gras
    på vent;
    i bakhanda
    • ha ein vikar gåande på gras i tilfelle ein fast tilsett blir sjuk
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • tene pengar som gras
    tene mykje pengar raskt
Artikkelside

augeblink, augneblink

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør blink (2

Tyding og bruk

  1. ørlita stund
    Døme
    • det varte berre ein augeblink;
    • vent ein augeblink!
  2. visst tidspunkt;
    Døme
    • nyte augeblinken;
    • ein historisk augeblink

Faste uttrykk

  • for augeblinken
    nett no;
    for tida
    • for augeblinken ser alt bra ut
  • i augeblinken
    nett no;
    for tida
    • i augeblinken er det inga krise
  • i neste augeblinken
    like etter
  • i same augeblinken
    samtidig
  • i siste augeblink
    i siste liten
  • kvar augeblink
    kva tid som helst
    • toget kjem kvar augeblink
  • på augeblinken
    med éin gong
    • dei vart sende ut av landet på augeblinken
  • på ein augeblink
    på svært kort tid
    • hovudverken var over på ein augeblink
Artikkelside

på vent

Tyding og bruk

til behandling på eit ubestemt seinare tidspunkt;
Sjå: vent
Døme
  • mange søknader ligg på vent
Artikkelside