Bokmålsordboka
venne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å venne | venner | vennet | har vennet | venn! |
| vente | har vent |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vennet + substantiv | vennet + substantiv | den/det vennede + substantiv | vennede + substantiv | vennende |
| den/det vennete + substantiv | vennete + substantiv | |||
| vent + substantiv | vent + substantiv | den/det vente + substantiv | vente + substantiv | |
Opphav
norrønt venja; beslektet med vaneBetydning og bruk
- lære opp;gjøre til vane
Eksempel
- venne kalven til å stå på bås;
- venne seg til å bruke bilbelte
- i uttrykk som
Eksempel
- venne barnet av med å banne;
- venne av et barn – se avvenne
Faste uttrykk
- venne avfå til å slutte med en vane
- venne av et barn med å få bryst
- venne seg av medlegge av en vane
- han vente seg av med å røyke